Close

Not a member yet? Register now and get started.

lock and key

Sign in to your account.

Account Login

Forgot your password?

Gitarkameratene

GitarkamerateneUtgivelser

Utgivelsesdato: 8. mars 1989

1989: Grappa GRLP 4028 (LP)
1989: Grappa GRMC 4028 (MC)
1989: Grappa GRCD 4028 (CD)

Sporinfo

Side 1

1. Mot i brystet
2. Fotformsko
3. Welcome to the show
4. Tanta til Beate
5. Fiskehistorie
6. Den aller største noen noensinne hadde sett
7. Sommerfuggel i vinterland
8. Mang slags kjærlighet

Side 2

1. Optimister
2. Se alltid lyst på livet
3. Teater-erfaring
4. La meg hugge min ved i fred
5. Internasjonalt engasjement
6. Frihet
7. En natt forbi
8. Heksedans/Bysommer/Vippetangen konditori/Levende lyd

Denne plata er et «live» opptak – altså håndspellt og sunget foran publikum i levende live. Sånt begynner faktisk å bli litt sjeldent. I mediene får vi servert en konstant strøm av hermetisk musikk, der «sound» og rytme er vekslende kombinasjoner av ferdig-produsert vare fra japanske elektro-ingeniører. På TV og til og med fra scenen får vi den samme musikken ledsaget av utstudert miming til ferdig innspilt lyd. Maskinene byttes på å holde takten.

Vi – GITARKAMERATENE – la ut på Norges-turné med sangstemmer, akustiske gitarer, et enkelt munnspill og 10 fingre hver. (Øystein har heller ikke flere). Vi ville rett og slett ut og spille sammen. Som et band. På norsk. Mens mange av våre rock-kolleger uttrykker seg på engelsk overfor egne landsmenn. En har sågar uttalt at for ham er dette ikke noe problem fordi han har «sitt følelsesliv på engelsk». Vi har vårt på norsk. Vi føler faktisk hver på vår måte en glede over språket og den virkeligheten vi deler her og nå. Som Halvdan sa: «Kanskje er det til og med litt viktig det vi gjør?» I såfall på tross av at det er gøy. Eller kanskje nettopp fordi? Vi har opplevd samspillet både oss imellom og med publikum som et boblende jubel-brus. Champagne. Til og med pressen har klappet oss så til de grader på rygget etter konsertene at gitarstroppene har hengt ømt på behagelig såre skuldre. Nei, norsk kultur-liv trenger ikke være en teskje tran før cola-slurken. Det er gøy å gjøre noe sammen. Vi trubadurer oppfattes jo gjerne som de siste sanne individualister. Vi? Som bare trenger å høre en enstrøken A på 440 svingninger for å ha gitarene klare til samspill? I utgangspunktet er vi hver og en gitarister som har begynt å synge og endt opp som sangskrivere. GITARKAMERATENE kort og godt.

Konsertopptak fra Grieghallen i Bergen, 28. oktober 1988.