For fem år siden ga Øystein Sunde ut CDen «Kjekt å ha», og over 100.000 platekjøpere tok ham på ordet. Mandag 17. oktober kommer endelig oppfølgeren «Du må’kke komme her og komme her», så gjenstår det bare å se om folk synes også den er kjekk å ha.

– Jeg sliter fælt når jeg jobber, og det var vanskelig å komme i gang med den nye plata. Jeg ønsket å unngå å lage «Kjekt å ha» en gang til, men det er så lett å havne i egne oppgåtte stier. Tidligere suksesser står gjerne som spøkelser med hevede pekefingre i bakgrunnen. Ikke lette å glemme, men viktigere å fortrenge, forteller Øystein Sunde (47) til NTB.

Sunde har tatt den korte bilturen fra hjemmet i Skarnes til hotellet i Oslo, og da vi treffer ham ler han godt over et avisoppslag om «ølkunder som overvåkes i ti år». Et oppslag til en ny Sunde-sang, kanskje?

– Har ikke tatt stilling til denne, men ideene til tekstene mine henter jeg fra aviser, tv, og ikke minst fra det jeg selv opplever. Ved å registrere begivenheter og fenomener, øyner jeg ofte et slags mønster. Noe av dette lar seg heldigvis omsette til tekster, svarer Øystein, som med humoristisk snert slår til i velkjent stil på sin nye CD.

Sunde åpner sin nye plate med to sanger, «Komme her og komme her» og «Hva var det jeg sa», som utfyller hverandre med sin harselering over arrogante besserwissere.

– «Ikke kom her og tro at du er no’» og «hva var det jeg sa» må vel være to av de mest vanlige replikkene og begrepene i vår kultur. Ofte virker det som om folk er så opptatt av å vokte sitt eget revir og pleie sitt ego, at det blir viktigere for dem å få rett, enn å bidra med sitt beste for at ting skal fungere, hevder Øystein, som også gjør sitt beste for å erte på seg enkelte «veldedige» pengeinnsamlere.

– Det er ikke de humanitære hjelpeaksjonene jeg angriper, men alle innsamlingsparasittene som skor seg på veldedighet. Det er vår plikt å hjelpe, men mange «hjelper» vel så mye for å skaffe seg selv verdifull PR. Artister gir «tilfeldigvis» ut plater like før eller etter at de stiller opp «gratis» for et godt formål. Bedrifter gir store gavesjekker til humanitære formål og får sitt navn lest opp på tv. Bankene håver vanligvis inn masse ekstrakroner på innsamlingsgiroene. Eksemplene er mange, hevder Øystein, som også gir trendhoppere, gammelrockere, teknologien, kvasireligiøse og fornødne maratonløpere på pelsen så det svir.

– Jeg har nok tatt for meg litt mer enn vanlig denne gangen. Det er så mye jeg synes bør kommenteres, og det er så mye jeg vil fortelle. Derfor er det også tekstene jeg legger mest arbeid i. Det er lettere å få en melodi i havn enn å få hvert ord til å sitte.

(Leif Gjerstad, NTB 11. oktober 1994)