Kanon!Utgivelser

2010: Grappa GRCD 4340 (2CD)

Sporinfo

CD1

1. Mot i brystet
2. Fotformsko
3. Om typisk norsk
4. Fisketur i øsende regn
5. Om representanter og onkler
6. Ambassanova
7. Om et gutteproblem
8. Kem ska få følge deg hem
9. Viser om været
10. Nordafør – Vårvisa
11. Om et oppskrytt møbel
12. Sjømannen og vannsenga
13. Eg vil aldri burt meg binda
14. Tanta til Beate
15. Om baker og brød
16. Lillebror Per
17. Om prinsesser og frosker
18. Lene

CD2

1. Om idrett innendørs
2. Skal det være noe mer før vi stenger
3. Adjø Sabine!
4. Og grensen til allsang
5. Frihet
6. Om en liten trøst
7. Jomfru
8. Om en liten sydlig Ole
9. Anna på Gran Canaria
10. Om tiurleik på Esso-stasjonen
11. Gammal Amazon
12. Om det melankolske
13. Ryktet forteller
14. Om de gamle sangene
15. Kjekt å ha/Førr ei dame/Jaktprat/Heksedans/Bysommer/Vippetangen konditori/Levende lyd
16. Venner
17. Se alltid lyst på livet
18. Den aller største noen noensinne hadde sett

KANON!

Kjære musikkelsker. Dette er et historisk opptak. Det du hører er fire enestående artister i sitt livs form, dokumentert under en konsert i 1990. Førti fingre, fire struper og et ukjent antall strenger som til sammen resulterte i en av de virkelig store begivenheter i norsk konserthistorie – uansett sjanger.

Gitarkameratene klarte å gjøre mer med bare sine akustiske instrumenter og sine sangstemmer enn alle andre norske artister i 1990. Dette opptaket er et bevis på det. Mens de fleste andre måtte ty til programmerte trommer og andre plagsomme lydeffekter for å få frem sin musikalske identitet, klarte denne kvartetten seg utmerket godt med kassegitarer. Det var bare leirbålet som manglet.

Mye av repertoaret var selvsagt sentrert rundt den aktuelle platen «Typisk norsk» – den eneste (så langt) med bare nye sanger fra kvartetten. Menyen ble krydret med enkelte høydepunkter fra de respektive medlemmenes produksjoner på egenhånd. Numrene ble flettet sammen med verbale gullkorn, der alle fire benyttet seg av underfundig humor for å få frem budskapet: Vi er norske artister og stolte av det!

Det er forresten et tankekors akkurat det med verbale mellomstikk. Igjen må man sammenligne med andre norske artister, som til det kjedsommelige understreker at «musikken vår taler for seg» og bare så vidt gidder å si «thank you» mellom numrene. Gitarkameratene brukte gjerne fem minutter på å introdusere en sang, uten at det var et sekund kjedelig. Sjekk Halvdan Sivertsens oppfordring til allsang før «Frihet».

Den nær to timer lange konserten blir bare bedre og bedre etter hvert som Gitarkameratene leverer det ene høydepunktet etter det andre. Gåsehuden begynner å spire fra start før den sprer seg over hele kroppen, og den slipper ikke taket for opptaket er slutt og lyden blir borte. Da, som i en ren refleks, søker hånden bort til spilleren og trykker på startknappen igjen. Noe som er nok et bevis på at dette er et historisk konsertopptak som jeg unner alle musikkelskere å høre.

Midt i denne panegyriske attesten må jeg innrømme at jeg likevel er litt skuffet. Jeg mener, her har vi å gjøre med fire av landets beste låtskrivere, og så er det bare plass til et tjuetalls sanger. De har jo mer enn 20 sanger HVER som burde vært med! På den annen side – skulle de fremført alle de beste sangene sine, måtte de holdt femtimers konserter som igjen ville resultert i en cd-boks. Kan jeg få et slikt dokument fra gjenforeningen anno 2010? På forhånd takk.

Bård Ose
fan og venn

PS: Mens mange av mine venner skryter av å ha vært på diverse konserter med utenlandske artister som jeg har gått glipp av, gir det meg en utsøkt glede å kunne konstatere at jeg var til stede i Grieghallen da dette opptaket ble gjort. Ja, faktisk klarer jeg å høre meg selv – tror jeg. Det er han på rad 12 som roper «Jaaaa»» DS