Det blir ikke mange kunstpauser i selskap med Øystein Sunde. Når han ikke synger i mitraljøsetempo, så gitarspiller han fletta av de fleste eller snakker om det som er hans eget ståsted for tiden. Gårsdagens konsert i Aud Max bør på Sunde i alle dimensjoner.

Det ble mer et show enn ren konsert. Det ene kan være like bra som det andre, selv om Øystein Sunde fremdeles er mer poengtert i gjennomarbeidede tekster.

Prateglad

Det er ikke sikkert det har vært så mange å prate med på Skarnes den siste tiden, for han var nærmest pratesyk og fikk latterkaskader av respons tilbake.

Det inspirerte og sånn kom temaene som på et seminar for samlebånd-arbeidere. Litt om problemene til dem som nærmer seg glemsomhetens alder, litt om synsproblemer, UFO«er, astrologi, drikkeviser, offentlig rasjonalisering, sykehuskrisen og andre forhold som opptar en middelaldrende mann, som har lagt Frøken Bibelstripp bak seg. Han husket bare brokker av teksten når Sissel Kyrkjebøs offentlige navle sånn plutselig inspirerte til en ny Bibelstripp-versjon med Espen Lind som Nøtteliten.

Gitarfantom

Øystein Sunde var i slaget, til glede for et fullsatt Aud Max og et jublende publikum. Småpludrende hoppet han fra komiske observasjon uten toner, til unoter med toner, og omvendt. Låtrepertoaret var av det heller gamle slaget, men han ikler det nesten en ny drakt med skreddersydde verbale innledninger. «Lagt det på et lurt sted», «Astrologi», den gamle visa om Sigurd Jorsalfar og versene som ble sensurert i 1970, «Oslo Maraton», «Engelsk bil», «Skal det være noe mer før vi stenger», «Nå er begeret nådd» var alle avslutninger på forskjellige innfall, før han lynraskt fikk andre assosiasjoner.

Han bød på hele seg som gitarist, både solo og sammen med bandet. «Nå er begeret nådd«, den lynkjappe «På kne over fisketorget», Shadows-låta «Waiting for Rosie» fra slutten av 60-tallet og en rekke mellomspill, var bevis på hvorfor flere av verdens beste gitarister mener at også Øystein Sunde hører hjemme på det laget.

Gammel og god

Det var ingen fornyet Øystein Sunde som entret Aud Max-sxcenen, men publikum fikk akkurat det det ville ha av en reflektert visekunstner i godt slag. Derfor var det også god kjemi mellom scene og sal.

Ståklapping til tross ble det bare ett ekstra-nummer, «Kjekt å ha». Men det var et verdig konsertpunktum.

(Ole Endresen, Østlandets Blad 25. mars 2001)