STEINKJER: En god latter forlenger livet, heter det. Etter Øystein Sunde-konserten i Dampsaga i går kveld vil flere hundre få et langt liv.

Ord-ekvilibristen fra Odalen var i storform i NM-byen, da han for en fullpakket sal fikk fram tårene på alle. Ikke slik å forstå at det var noen sentimental forestilling. Nei, det var gledes- og lattertårer folk i salen tørket, mens de i ga seg helt over i moromannens vold.

Og han hadde fra første sekund publikum i sin hule hånd.

Helt uten dødpunkter sørget han for at ingen kunne slutte å stryke handbaken over øynene. Hylende av latter kastet publikum seg fram over stolene da kaskader av ordspill og lystige tone skyllet over dem.

En del av det han serverte var ting alle hadde smakt før, men disse rettene var varmet opp på en måte som gjorde at de fikk friskere dressing enn på platene. Spesielt da han presenterte vers som var strøket av sensuren. I Dampsaga var det ingen sensur, og det var ingen som fant det upassende da han brukte alle de tabu-ord vi kjenner.

Trubaduren hadde også laget innslag som var tilpasset et visst skirenn som for tida er i gang i bygdebyen. Da han gjøglet over temaet slektsgransking, flettet han også inn skirennet i Granåsen og gamle kongerekker – samt kongeslektas dyslektiske problemer.

Som gitarist er det neppe noen som overgår Sunde. Han spiller med samme fingerferdighet som han har tungeferdighet til. På konserten i Steinkjer hadde han med seg eget orkester der alle kunne traktere instrumentene på en virtuøs måte, men de ble likevel statister i den store sammenhengen. Det meste av tida var den store underholder alene på scenen. Han trenger bare en gitar for å gjøre jobben sin. I går kveld hadde han mange gitarer. Han brukte dem alle. Og han brukte dem slik ingen kan gjøre ham etter.

(Ronald Inndal, Trønderavisa 19. januar 2001)