– I starten av min karriere gikk det rykter om at jeg levde et sterkt liv. Jeg ble tatt for å være en utfreaka hippie, forteller Øystein Sunde (44). Nå feirer han 20-årsjubileum som artist med forestillingen «Kjekt å ha» på showscenen Dizzie i Oslo.

– Jeg har aldri følt behov for rusmidler. For meg har gleden ved musikken og det å opptre for et publikum vært stimuli nok, sier Øystein Sunde. Nå kan han feire 20-årsjubileum som artist. Og det har rent mange dråper i havet siden han sang «Jeg røyker 60 om da’n» tidlig på 70-tallet. Ryktene gikk om at han levde et utsvevende liv. Sannheten er at han alltid har vært en usedvanlig ryddig type. Han har aldri røkt, og er også særdeles måteholden når det gjelder alkohol.

Øystein Sunde feide inn i de norske hjem med sangen «Jaktprat» i 1970. Den litt sjenerte unggutten fra Lambertseter i Oslo la hele Norge for sine føtter med sin hverdagslige humor.

Chat Noir-debuten

Fortsatt husker Øystein med glede tilbake på ungdomstiden i viseklubben Dolphins i Oslo. Her møtte han venner som Lillebjørn Nilsen, Finn Kalvik, Hege Tunaal, Lars Klevstrand og Ole Paus.

– Alle trodde at vi både dopet oss og drakk. I virkeligheten spise vi vegetarkost og drakk alkoholfritt. Vi var idealistiske sjeler med mye på hjertet. Helt siden han debuterte i den første revyen på Chat Noir med Dizzie Tunes i 1972, har Øystein vært tilknyttet artiststallen til Jørg Fr. Eilertsen.

– Yngvar Numme og Jørg skal ha mye av æren for at jeg turde å bevege meg inn i showbransjen, forteller Øystein.

I 1977 fikk han stå på egne ben uten Dizzie Tunes-dynastiet i ryggen. Forestillingen «Hallo i luken», med Ole Paus og undertegnede NÅ-journalist som samarbeidspartnere, ble en suksess over det ganske land. Året etter ble den åpningsforestilling på ABC-teatret i Oslo.

Vann-vittig tur

I 1979 prøvde Øystein seg som produsent. Han var ansvarlig for «Press i pysjen» på ABC-teatret med Kari Svendsen, Mari Bjørgan og Ivar Medaas.

– Jeg må innrømme at nervene sto i høyspenn flere ganger under denne produksjonen. Pengene gikk fortere ut enn de kom inn. Jeg lærte i alle fall å ikke ta suksesser for gitt, sier Øystein Sunde.

På 80-tallet ble det flere revy-suksesser. Øystein fikk gleden av å jobbe med «nykommere» som Hege Schøyen og Vazelina Bilopphøggers. Lillebjørn Nilsen har vært en nær venn av Øystein i mange år. De har også samarbeidet på scenen. Nå sist med Gitarkameratene.

– Lillebjørn og jeg har utviklet oss parallellt. Vi har klart å bevare et vennskap gjennom alle disse årene. Jeg husker spesielt en vanvittig kanotur i 1984. Vi dro sammen på tur i ødemarken en hel uke. Lillebjørn er som kjent en brosteinens mann. Men jeg klarte faktisk å omvende ham til å bli en villmarkens sønn, forteller Øystein.

Nerver i høyspenn

Siden jul har han sittet i sitt studio på Skarnes og drodlet på nye ideer til jubileumsshowet. Og Årets Spellemann fra i fjor har som vanlig nervene i høyspenn foran premieren.

– Hver premiere er som en begynnelse. Jeg tar ingenting for gitt, sier Øystein Sunde.

– Det nytter ikke å hvile på gamle suksesser.

(Anne-Karine Strøm, NÅ 1990)