Close

Not a member yet? Register now and get started.

lock and key

Sign in to your account.

Account Login

Forgot your password?

Solo-artist på «fnattsk» LP

Hvor mye vet De om «fnatt»? Ikke så mye, nei – men en ung mann fra Oslo har en god del å si om dette fenomenet, og hans meninger er nettopp kommet ut på en LP.

Platen er sterkt sesongbetont da den inneholder en «Jaktprat» som etter sigende skal stamme fra Norges «Texas» – Odalen – hvor Øystein Sunde har tilbrakt en tid av sin oppvekst. For det er han som har laget denne LP’en.

Sunde er kanskje best kjent som administrerende direktør for Christiania Fusel og Blaagress med studier på teknisk skole på si’. For Øystein er fast bestemt på å bli ingeniør ved NTH.

Ikke misfornøyd

– Hvordan går det så med studiene?

– Tja, sånn passe. Hittil har det iallfall blitt ett år for mye, svarer Sunde, men virker slett ikke misfornøyd av den grunn.

– Det er nok tid å ta av, legger han til.

Platen er helt og fullt et verk av Sunde – og om dette vil medføre mentalundersøkelse av ham er det ennå for tidlig å si noe om. Sikkert er det iallfall at platen inneholder atskillige variasjoner – fra country and western til Vreeswijk-viser. Mye av det er godt, omskrevet til norske forhold med en blomstrende og treffsikker satire.

– Er Øystein Sunde fornøyd med sitt verk?

– Kaller man det verk, er jeg fornøyd, sier Sunde med en latter.

– Joda, jeg kan ikke klage over resultatet, legger han til uten å le. – Dette er noe jeg har holdt på med i lengre tid, og det er gøy virkelig å høre resultatet.

Fryktelig forelsket

«1001 fnatt» er tittelen på LP’en og den åpner forsiktet med «Seks døgn på veien». Så kommer en forelsket vise til en pike for lenge siden – en norsk versjon av Lennon/McCartneys «Honey Pie» – på norsk «Honningblomst» og hun skal visstnok være som «matjord å spa i» «400 meter hekk» passeres på høygear på en banjo – ikke omhyggelig behandlet av Sunde.

– Jeg er analfabet på banjo, sier han selv. På samme låt spiller han også mandolin og dobro.

Stadig inflasjon i SS-GT-merker på bilene har inspirert til neste låt – en komposisjon av Sunde som kan få den mest surmagede kverulant til å trekke på smilebåndet. Hele tittelen er «Super-SS-Rally-GT-Fastback-Hardtop-Sprint».

Litt roligere, men likevel elegant og morsom er «Sykkel-eiker» og «Sigurd Jorsalfar» – den siste inspirert annen juledag i 1968 – to juledager senere var komposisjonen ferdig. På «Sigurd Jorsalfar» får Sunde også hjelp av Lillebjørn Nilsen og Kari Svendsen, og dette har slett ikke hatt noen innflytelse i dårlig retning.

Osloske forhold

Videre byr platen på en vise av Roger Miller med norsk tekst av Øystein Sunde – «Seksti om da’n» – selv om Sunde selv ikke røyker. En tur innom de osloske forhold må man også, og Sunde har valgt Lambertseterbanen – det eneste sted i Oslo hvor det ikke er slipstvang og «hvor ingen danser samba unntatt konduktøren når vogna sporer’a»… Egentlig er det en omdiktning av Vreeswijks «I Rio de Janeiro» som på norsk heter «På Lambertseterbanen».

En instrumental-låt har blitt døpt «Til Kari» og tilegnet Kari Svendsen som tidligere spilte banjo i «Christiania Fusel & Blaagress» – og hadde man ikke visst at Øystein Sunde spilte på gitaren kunne kan forledes til å tro at Chet Atkins stod bak.

«Jaktprat» er omtalt tidligere og sammen med «Her, der og stikkelsbær» og «Fire melk og Dagbla’ for i går» utgjør dette slutten på «1001 fnatt». Til tross for et par krampaktige tendenser mot slutten viser Sunde at han er en allsidig direktør, men han tar ikke ansvaret for kjever av ledd.

(Terje Engh, VG 29. august 1970)