Close

Not a member yet? Register now and get started.

lock and key

Sign in to your account.

Account Login

Forgot your password?

Lengre til suksess enn med fly!

Det var det året det ble suksess… Før USA-turen var «1001 fnatt» solgt i 12000 eksemplarer. Og i de fem ukene Øystein Sunde var borte, hadde hans andre LP spasert til topps på VGs LP-barometer! «Det året det var så bratt » er hittil solgt i over 10000 eksemplarer…

– D’ekke snaut, sier Øystein Sunde, som knapt har kommet over tidsforskjellen etter en uke hjemme. Stappfull av Amerika-inntrykk i hodet og på medbrakt båndopptager. Fornøyd med studieturen – og med planer om å reise tilbake til neste år.

Atkins privat

– Men det var godt å komme hjem til klar høstluft. Snakker om at land lukter! Det er en helt spesiell lukt i USA og vannet smaker som Torggata bad…

Sunde, som har spesiell sans for offentlige kommunikasjonsmidler med og uten spiseplikt, oppdaget at det var få av Briskebytrikkens kusiner over there. Måtte bruke leiebil for å komme frem. Besøkte New York, Los Angeles og San Fransisco – og lengst og sist Nashville.

Der skjedde det ikke lite: Gospel Convention, C & W-arrangementer – og 7000 disc-jockeyer var samlet i løpet av hans tre ukers besøk i Country & Westerns «New Orleans». Det krøp og gikk av store stjerner, Chet Atkins, Jerry Reed (som er «uhyre hot» nå), bluegrass-folk som Jim og Jessie med flere og flere. Turde ikke dra opp gitarkassen i så fint selskap – bare på fortauet. Men han lærte flere nye spillemåter av Chet Atkins – som det var virkelig gøy å treffe privat!

Salgbar!

24-årige Øystein Sunde er unikum i hjemlig popmiljø. Med salgbare skiver! Med humor cg musikalitet – og original i begge deler.

Vet ikke riktig hva som er grunnen, sier Sunde selv om sin suksess. En ny form for teksting kanskje. Tar det ikke så alvorlig…

Prøver å lage det slik at folk ikke kjeder seg. Ting de kan le av. Og så tvinger jeg dem til å være observante. Noe av greia mi er nettopp at det går så fort at det krever at publikum må følge med – hvis ikke mister man tråden. Ikke for det, mange av tekstene er jo trådløse…

Han har raske rundetider. Slo gjennom fra første solo-plate. Men jobbet hardt før han kom så langt. Det er lengre til suksess enn med fly, for å si det på Sunde-sjargong.

Det tar sin tid å lære. Man må nesten ha en viss bakgrunn fra viseklubber, må ha spilt mye for publikum før du kan gå løs på landsbasis. Jeg ville for eksempel ikke tort å spille inn en skive som jeg ikke har prøvd ut, sier Sunde, som ikke er enig i at norsk pop er graven nær. Det er mange som jobber alvorlig og hardt, og som kommer snart…

Dosere

Han begynte for 8 år siden i ungdomsklubben på Bøler kirke. Band à la Shadows med sologitar i taktfast side til side og spark med benet. Om «Hi Five»-gruppen à la Peter, Paul and Mary til Dolphins viseklubb. Og så Fusel og Blaagress med stadige solo-opptredener på si.

Siden ble terrenget mer…

Fusel og Blaagress har forresten kommet seg på beina igjen – de har funnet seg en felespiller og kommer med plate før jul, foruten TV-program på NRKs første fargedag i januar. Sunde har som vanlig travelt program, planlegger februarturné med Lillebjørn Nilsen og Finn Kalvik og skal også på skjermen flere ganger før jul. I kveld opptrer han på artistforum i Chateau Neuf.

Skal si mest mulig på 6 minutter, ler han. Den svenske «ekspertgruppen» forstår vel ikke det dugg…

Men han liker å opptre kort. Viktig å dosere! Folk vil ikke ha humor i for lang tid, det må komme litt alvor. Og det er bedre at de går sultne enn mette fra en opptreden. Doserer man riktig, er det mulig å leve en god stund i Norge…

Derfor vil han ikke gi ut mer enn en plate i året. Og årets platerasjon er gått til topps. Selger som varmt hvetebrød, selv om vi ikke har spiseplikt…

(VG 2. november 1971)