Close

Not a member yet? Register now and get started.

lock and key

Sign in to your account.

Account Login

Forgot your password?

Kaster seg ut i Grand Prix

– Det er noe som heter at skadefryd er menneskets oppriktigste glede. Kanskje er det derfor hele TV-Norge hvert eneste år samler seg foran «tittekassen» for å se Melodi Grand Prix. De vil bare konstatere at låtene blir dårligere og dårligere. Og vil aldri innrømme at de egentlig har svært mye til overs for Grand Prix.

Det er Øystein Sunde – ordspillets mester, med tre strake platesuksesser, og nå Grand Prix-artist, som uttaler seg.

– Det er absolutt ingen tvil om at denne programposten har en helt enorm underholdningsverdi. Det finnes knapt nok en eneste sjel i dette landet som ikke rakker ned på den, men likevel skal alle se den. Jeg synes det er ganske fantastisk.

Kjappe tekster

Nå skal altså Øystein Sunde prøve seg i konkurransen. Grand Prix-låter er ikke akkurat det man forbinder med Øystein. Nei, da tenker man kjappe tekster som mange ganger knapt kan oppfattes, og humor.

Paradoksalt nok er det «En enkel sang» Øystein skal framføre lørdag. Det er i hvert fall helt sikkert at det skal bli artig å se hva han kan gjøre.

– Alltid gøy å prøve noe nytt, fortsetter han. – Det var Frode Thingnæs og Johnny Sareussen, opphavsmennene til «En enkel sang», som spurte meg.

– Jeg nølte egentlig ikke. Fant fort ut at dette egentlig kan bli ganske gøy. Akkurat nå er jeg i ferd med å gjøre meg kjent med låta – satser på å stå sterkest mulig rustet lørdag.

Godt i gang

– Jeg var godt i gang med en Grand Prix-låt selv i år. Frode Thingnæs kom med den ideen. Og jeg satte i gang, nærmet meg slutten, men plutselig så jeg i avisen at innleveringsfristen akkurat var gått ut. Dermed må den melodien vente til neste år. Men jeg skal ha’n på lur – vær sikker.

– Hva betyr Grand Prix for artistene?

– Svært mye – den medfører at vi hvert eneste år kommer ut og får møte internasjonale toppartister, hvilket er inspirerende. Jeg personlig kan ikke se noen grunn til at vi ikke skal bli med på opplegget. Selvfølgelig finnes det også ulemper, men etter min mening er fordelene større og flere.

– Hva bedriver Øystein Sunde ellers tiden med?

Skrive

– Jeg skal bruke våren til å skrive. Nye ideer dukker stadig opp, og det er på tide å få realisert noen av dem. I fjor ble det altfor mye turné-liv. Jeg rakk ikke stort annet. Nå skal jeg ta det mer med ro. I løpet av våren regner jeg med å gå i studio igjen. En ny «snakkemaskin» skal på markedet.

– Apropos det, har du noen salgstall fra de tre første?

– Ja, «1001 fnatt» solgte nærmere 20 000, «Det året det var så bratt» 40 000 og «Bare tyll» har foreløpig solgt ca. 10 000 eksemplarer. Det kan nesten virke som den siste ikke har solgt i det hele tatt. Men selv 10 000 synes jeg er svært bra.

Langtidsmanus

– For øvrig holder jeg på med et såkalt langtids-manus. Det drar jeg fram når jeg plutselig får lyst til å skrive. Hva det egentlig kan bli, har jeg ikke planer om. Kanskje det en gang blir en film. Hvem vet? Massevis av humor er det i hvert fall.

Nå om dagen sitter han hjemme på Kjelsås og øver Grand Prix så det virkelig ljomer. Gitaren er selvfølgelig på plass, og vil være det lørdag også.

– Jeg har prøvd å stå på scenen et par ganger uten den. Men jeg føler meg nesten naken. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av venstrehånda – så det er best jeg tar den med meg.

(Knut Meiner, VG 21. januar 1975)