Det er ikke ofte svenskene gidder å anstrenge seg for å få med norske visepoenger, og spesielt ike når ordene faller over hverandre som takstein. Men Øystein Sunde har klart det! I 14 dager har han turnert i Sverige, alt fra radio, TV til visefestivaler. Og naboen er ikke snau i sin beskrivelse av Øystein: En blanding av Povel Ramel og gitarfantomet Chet Atkins!

– Sterke saker, det der, liksom for sterkt … Jeg har vanskelig for å tru på den blandingen. Men visst er det moro, er du gærn, ramler det ut på det Sund’ske vis.

Men det er ingen tvil, svenskene er Sunde-frelst! Selv befinner trubaduren seg for tiden i Sandefjord sammen med Ivar Medaas i «Krumspring og andre stavhopp», en årlig sommerspøk mellom de to gjøglerne.

– Siste stopp er Oslo, så skal jeg tilbake til Sverige og folkeparkene. En ting er sikkert, svenskene skjønner mer norsk enn de later som. Enkelte ord må jo forsvenskes, men stort sett går det forbausende bra.

Rett vest

– Du omskriver ikke helt da, nå som du virkerlig er blitt berømt der borte?

– Det har jeg prøvd en gang for mye, gikk rett vest! Det låter helt gærn’t. Nei, dem får heller fordøye norsken, jeg kjenner min egen begrensning. Jeg har ingen planer om å bli stor i Sverige, men det er hyggelig å underholde litt, kommer det beskjeden fra den nye blandingen av Povel og Atkins.

Den samme beskjedenheten og troskyldige utseende gjør seg gjeldende i svenske intervjuer. Øystein Sunde har en egen evne til å misforstå rett sak i riktig øyeblikk …

På spørsmålet fra en svensk journalist hvor berømt Øystein er hjemme i Norge lyder svaret: – Jeg er 1.77!

– Husker den praten der, ante ikke hvor jeg hadde fyren, best med en liten språkbarriere.

Det var i fjor sommer svenskene for alvor fikk øynene opp for den glade nordmannen. Han gikk like godt bort og vant visefestivalen i Västervik, deretter fulgte det årlige Folksparkforum i Norrköping, utplukking av stjerner til neste sesong. Øystein Sunde stilte opp med gitaren, stemmen, humor, nickers, lusekofte og ryggsekk.

– Midt i blinken, akkurat sånn svenskene tenker seg oss nordmenn. Jeg har imidlertid kastet lusekofta, sekken går i neste omgang.

– Flere planer i gjære?

– Jeg er snart ferdig med en ny LP. Så har jeg en sak til i tankene. Det høres pretensiøst ut, men jeg jobber med et filmmanus. Trur det kan bli morsomt, men mister gnisten hvis jeg lekker mer nå …

(Maggin Bonde, VG 23. juli 1976)