Jubalong og showpremière til tusen i Studentersamfundet, Trondheim, i kveld: Norsk visesangs to store moromenn, Ole Paus og Øystein Sunde, sammen med en av våre fineste vokalister, Anne Karine Strøm, setter hverandre stevne i sin splitter nye cabaret om hverdagens helter, kalt «Hallo i luken».

– Så nå kan vi bare begynne å glede oss, Ole Paus?

– Selvfølgelig er vi spente på publikums dom. For min egen del vil jeg si det sånn, at jeg har aldri før gjort noe som jeg selv har likt så godt som dette. Hva som skiller showet ut fra en vanlig visekonsert, er ikke så godt å forklare. Det hele er mer gjennomarbeidet, musikken er mer musikalsk. Mellom sang- og musikknumrene satser vi på rene verbalinnslag i vanlig revystil. I sum kan vi vel kalle det hele en cabaret, sier Paus.

Absurd

Om Sunde og Paus har funnet hverandre i formen? Sunde har jo forelsket seg i en nærmest absurd form, mens Paus selv er en realist, findyrkende til de grader at virkeligheten overgår fiksjonen. Står dette godt sammen?

– Mange vil nok bli forbauset når de hører Øystein og jeg synge i kor. Våre sangstemmer har jo egentlig ikke vært stort å skilte med. Vi behersker begge seks-syv toner sånn midt på, noe vi har utnyttet maksimalt. Nå greier Øystein til og med å synge i fistel. Ha, her synges det og kvitres trestemt over en lav sko!

– Og det er viktig: Sanglig er det Anne Karine som bærer. I dette showet får hun virkelig vist hva hun er. Jeg tror hun blir den store overraskelsen. Med hensyn til form, så har vi funnet hverandre. Alt er nytt. Et lite halvår har vi kommet sammen to ganger ukentlig, og vi har fulgt det arbeidsprinsipp at vi hver eneste uke skulle ha to nye sanger. Det meste er forkastet etter hvert. Vi sitter nå igjen med ca. fjerdeparten. Det beste, får vi håpe.

Hverdagens helter

Tråden gjennom det hele er «hverdagens helter». Derfor tittelen «Hallo i luken», med undertittelen «eller hverdagens helter», forteller Paus.

At det leges storbrett på det musikalske, understrekes med all ønskelig tydelighet i valget av akkompagnerende musiker Halvard Kausland (el-gitar, piano, trekkspill) og selveste Bjørn Holmvik på bass!

– Hvorfor première i Trondheim?

– Etter nøye vurdering stanset vi ved Studentersamfundet i den gamle stad. Dette både fordi Samfundet har intim atmosfære i tillegg til at salen er stor nok, og fordi vi begge – Øystein og jeg – har bare gode minner herfra.

Hva som videre vil skje med showet, er ikke helt klart. Men selvfølgelig vil det bli en del forestillinger på Østlandet.

– Beklageligvis falt Centralteatret i Oslo ut av bildet av økonomiske grunner. Vi ville ikke være med på at folk skal betale 50-60 kroner for å oppleve oss. Det er vi dog ikke verdt! Så noen turné er med andre ord ikke berammet ennå. Hva det blir til, vil i stor grad avhenge av Trondheim-publikumets dom, sier Ole Paus.

(Odd H. Vanebo, VG 6. september 1977)