Close

Not a member yet? Register now and get started.

lock and key

Sign in to your account.

Account Login

Forgot your password?

Smell i luka på ABC

Det ble myk landing etter syndefallet og få demoner i luken i ABC-teatret i går kveld. Men dermed er det ikke sagt at Ole Paus er blitt snill gutt, hans forhåndsreklamerte injurie-boogie er bare utsatt på ubestemt tid … Derimot fikk vi noen herlige smakebiter på andre pauske smådjevler, godt blandet opp med Anne Karine Strøms nye jeg og Øystein Sundes munndiaré.

Og en ting er sikkert, Ole Paus har vunnet mye ved gradvis å fjerne seg fra unnskyld-at-jeg-er-til, men-jeg-skulle-gjerne-ha-sagt-noe-stilen. Han har også lagt av seg «imagen» med å smyge inn på scenen som en drukna katt.

Det er kort og godt en frisk gjeng som varsler «Hallo i luken», en løfterik åpning på et nytt forsøk i det gamle revyteatret på St. Olavs plass.

Og først og fremst er det livsløpet til «Frank Glørsen-Møller» som smeller i den omtalte luka. En fin samling satirer om trankoker Møller i Åsvika Trankokeri.

Her roterer Glørsen-Møller i kampsanger om trange trankår og til slutt ser han ingen annen utvei enn en sjøsyk emigrasjonstur over til Amerika. Men dessverre for trankokeren fra Åsvika ender han opp i en fri, uavhengig og åpen ørken på graving etter jordisk tran …

Historien virker ikke betingen festlig sånn på trykk, men her er det virkelig nok av saftige spark.

Fullt så saftig er ikke parodien på country & western og Vidar Lønn Arnesen, det samme gjelder «Den enbente fader», en vise om all verdens elendighet som nesten blir usmakelig.

Men forestillingen tåler enkelte dødpunkter når Anne Karine Strøm samtidig kan varte opp med en parodi på sitt såkalte tidligere jeg i «Hakk-meg-løs», når Øystein Sunde blir grepet av fartsdjevelen og dobbelt munndiaré som sivilkledd politimann eller når han ufrivillig havner i motegaloppen. For ikke å snakke om når gjengen går løs på kraftutbyggingen i «Ona Sira, say me goodnight» …

Mini-injurie

Og til slutt – Ole Paus’ mini-injurie-boogie og «takk» for all reklame fra frelste sjeler som ber om sensur. Men det hele munner i at Ibsen må være en lykkelig mann der oppe i skyene, han døde nemlig 20 år før de stiftet Kristelig Folkeparti.

Det var derimot andre som begjærlig hadde grepet fatt i mine og dine og andres demoner denne premierekvelden. Foran ABC-teatret hadde Human-Etisk Forbund tatt oppstilling.

Men i luken var det bare smådjevler.

(Maggin Bonde, VG 2. februar 1978)