Close

Not a member yet? Register now and get started.

lock and key

Sign in to your account.

Account Login

Forgot your password?

Selvskudd-show og seilflyfan

Munnrappe Øystein Sunde presenterer midt i jakttida sitt nye show «Selvskudd og gode miner». Startskuddet smeller i Drammen torsdag, og fram til jul skal store deler av Sør-Norge gjennomtråles.

– Jeg både gleder og gruer meg, innrømmer Øystein. – Gruer meg fordi det er første gangen jeg helt alene skal presentere et show. Gleder meg fordi jeg endelig er ferdig med alle forberedelsene, og kan gjøre det jeg aller helst liker, nemlig å opptre for publikum.

Øystein Sunde og kona Gudrun har gjort odølinger av seg. For to og et halvt år siden forlot de Oslo og slo seg ned på Skarnes, et par mils vei fra Kongsvinger.

– Jeg har bodd på Skarnes til jeg var åtte, og det er godt å komme tilbake hit. Her har vi vårt eget hus og jeg har et koselig loft hvor jeg kan arbeide i fred, uten avbrytende telefoner, lyder forklaringen.

Finpusser showet

– Her finpusser jeg nå showet. Sørger for at vitsene mine sitter som de skal. Selv en god vits og en improvisasjon skal være godt forberedt. På dette området lærte jeg mye av Ivar Medaas mens jeg turnerte sammen med ham Jeg opplevde plutselig at Ivar tørrtrente på en vits mange ganger. Prøvde med forskjellige ord i poenget og fant til slutt ut hvilket ord som satt som et skudd. På den måten kan du gjøre en middelmådig vits til en kjapp og god historie, smiler Øystein.

Hans nye show skal lages i to versjoner. En restaurantversjon, og en noe lengre konsertversjon. Selv om det blir et one-man show blir han ikke alene på scenen. Tvillingbrødrene Fredrik og Rolf Wibe assisterer på bass og gitar. Fredrik har Øystein tidligere arbeidet sammen med i «Christiania Fusel og Blågress-perioden».

Spesialskrevet

– Det blir for det meste spesialskrevet og nytt stoff som denne gangen skal presenteres, men jeg har hentet et par nummer fra «Hallo i luken»-turneen jeg gjorde med Anne Karine (Strøm) og Ole (Paus). Jeg er litt nervøs på publikumsreaksjonen til et show som dette. Det var lettere i viseperioden. Da kunne du bare ta med deg gitaren og dra ned på Dolphins viseklubb og teste visa. Der var publikumsreaksjonen klar tale. Nå må man bare trå til på scenen og ha god tro på seg selv. Så får det briste eller bære.

– Hvordan er det for en kjendis å bo på Skarnes?

– Det er deilig. Folk kjenner meg jo fra jeg var liten gutt. Det er ikke mange eldre damer her som ikke har passet meg som liten gutt eller som ikke har skiftet bleier på meg. Her slipper vi unna byens mas og kav. Men alikevel er det bare en times biltur til Oslo, når plateselskaper eller NRK skal besøkes. Den tiden jeg bodde i Oslo var det nesten umulig å reise med trikk, buss eller T-bane. Alle skulle snakke med deg, fortelle en god historie, og forventet at kjappe gullkorn skulle trille som erter ut av en sekk fra din munn. Det er vel ofte slik at vi som er gøyale og moromenn på scenen er alvorligere i privatlivet.

Ny plate

– Plateplaner?

– Det er over to år siden «På sangens vinger» ble lansert, og for at folk ikke skal glemme meg helt, skal jeg i platestudio i desember. Hva jeg da skal spille inn, er ikke helt klart. Kanskje blir det noe fra «Selvskudd og gode miner», eller andre nye viser jeg har liggende.

Tusenkunstneren Øystein Sunde har en stor hobby: modellflybygging. Han har tilbrakt mange timer i snekkerboden for å lage nye seilfly og reparerere styrtede utgaver. Når praten kommer inn på modellseilfly er han ustoppelig.

Seilflyinteressert

Utstyrt med et vingespenn på 2,5 meter, fjernstyringsboks, 30 meter strikk og 150 meter line, ble VG med på modellflyoppvisning.

At Øystein behersker dette nesten like godt som gitaren, viser hans syvendeplass i NM!

– Når jeg ikke får til noe nytt og gøyalt ved skrivepulten, er den beste medisin en tur på jordet med flyene. Jeg har to flybare seilfly og to favner ved etter styrtede fly. Det er dessuten en god, og den eneste mosjonen jeg får, å løpe etter fly du mister kontrollen over. I modellflyklubben «Crash & Carry» på Kongsvinger lever jeg mitt andre liv!

(Kurt Bakkemoen, VG 23. september 1978)