Øystein Sundes solodebut som kabaretartist ble et nytt blinkskudd for vår munnrappe moromann. Hans nye show «Selvskudd og gode miner» hadde première i Drammen torsdag kveld, og fram til sjul skal store deler av Sør-Norge gjennomtråles og underholdes.

Og hvilken underholdning det skal bli! I kjent stil med gøyale tekster og kjappe poenger tok han et forventningsfullt premièrepublikum med storm.

Øystein Sundes stil ser ut til å falle i like god smak om man er 16 eller 56. Her er humor de fleste forstår. Tekstene hans spiller på allmenne temaer, her skal ingen ha problemer med å oppfatte poengene.

To varianter

Øystein Sunde skal presentere sitt nye show i to varianter. En restaurantvariant og en samfunnshusvariant. Restaurantvarianten er noe kortere (for at maten ikke skal bli kald mens showet pågår!), og under de 45 minuttene premièren varte hadde en litt nervøs (premièrenerver?) Sunde publikum i sin hule hånd.

Det ene øyeblikket i forventningsfull stillhet for å fange opp alle ordene som kommer trillende ut av en sekk, for så i neste øyeblikk å sprute ut i full latterkrampe over et overraskende, dyktig poeng.

God scenehjelp

Selv om det er Øystein Sundes show, er han ikke helt alene på scenen. Han blir assistert av tvillingene Fredrik og Rolf Wibe på henholdsvis bass og gitar.

Duoen backer opp Øystein musikalsk upåklagelig, men det spørs om ikke gutta burde benyttes mer aktivt i showet med sang og kjapp replikkveksling med Øystein. Jeg tror det ville styrke showet og avlaste hovedpersonen, slik at han får anledning til å trekke pusten.

Showets lille svakhet er kvikkheten (les: vitsene) mellom numrene. Her bør artistene satse på kortere og mer presise vitser.

Bedre og bedre

Showets styrke er musikaliteten. Øystein Sunde blir bare bedre og bedre på gitar, og hans tekster holder til 3 x 19 1/2 i stil. Her shower han med emner som vår nostalgibølge med musikken fra 60-årene, og Elvis’ udødelighet, om bilføreren som kjører midt i veien i 74 km/t, om gutta med HI-FI-dilla, og med det norske folks kjennskap til tysk (an-auf-hinter-in-neben-generasjonen). Dette bare for å nevne noe.

De fleste av tekstene er nye og spesialskrevet for dette showet.

(Kurt Bakkemoen, VG 30. september 1978)