Close

Not a member yet? Register now and get started.

lock and key

Sign in to your account.

Account Login

Forgot your password?

Sunde med samlemani

Hverken tungebåndet eller gitarfingrene viser tegn på slitasje, selv om Øystein Sunde om ett år kan feire 20-årsjubileum som soloartist. Med usvikelig sans for den særnorske virkeligheten er det gammalosten, løssalgspressen, Hurum og campingturisme som får gjennomgå på den kommende LP’en «Kjekt å ha».

Han har alltid stått litt på siden i forhold til resten av artistmiljøet, og slik føler han det selv også. En ting er at han er bosatt utenfor Oslo-gryta på Skarnes, uten Sky og Super, men han ligner ingen andre enn seg selv når han introduserer nye uttrykk og ord à la «det året det var så bratt», «barkebille-boogie» eller «overbuljongterningpakkmesterassistent». Han er mer humorist enn satiriker, men på den nye LP’en har han også et par låter som er ualminnelig alvorlige til ham å være.

Rykter

«Smi mens liket er varmt» er et spark til løssalgspressa, som ifølge Sunde prioriterer sannheten sist, baserer seg på rykter og aldri sjekker kildene, for det tar for lang tid.

Men nå er ikke Øystein Sunde en person som trives så godt i rollen som samfunnsrefser: som regel velger han samme ståsted som allmuen i sine humoristiske skråblikk. Derfor har han allerede begynt å lure på om han ikke har rettet baker for smed, i akkurat denne låten.

Til USA

I allefall har han reist til Amerika for å spille inn plate, for aller første gang. Med noen av Nashvilles beste musikere på dobro, banjo, mandolin og fele. Og med litt medbrakt norsk folkemusikk i kofferten og ikkeminst hardingfelespilleren Einar Mjølsnes, som var med og udødeliggjorde «Fanitullen» i 1972.

– Jeg har alltid vært av den oppfatning at man skal spille inn platene her hjemme, og jeg har alltid gjort det. Men så hadde det seg slik at Jonas Fjeld inviterte meg over, og han klarte å opprette kontakt med de musikerne jeg ville spille med. Du kan jo ikke akkurat ringe over og si «hello, will you play on my record?»

Nordmenns hang til sjølberging og medfølgende samlemani, er tema for tittelsporet «Kjekt å ha». Her avslører Øystein Sunde hva som eksisterer av effekter i kjeller og på loft, det være seg batteridrevet nesehårsfjerner, roterende barskap med rød lanterne, eller mat som har ligget så lenge i kjøleskapet av den er blitt verneverdig!

Puslespill

– Jeg jobber veldig seint, forteller Sunde. – Og denne plata her har vært ekstra vanskelig, den har tatt lang tid. Jeg begynner alltid med en tekstidé. Det er litt av et puslespill å sette det hele sammen, med rim og rytme og riktig musikk. Av og til er det nesten plagsomt, det har hendt at jeg har brukt en hel dag på et enkelt vers.

Plateinnspillinger er bare en del av livsgrunnlaget til Øystein Sunde. Det viktigste er å opprettholde den direkte kontakten med publikum. Konserter og turneer blir det helt sikkert i forbindelse med den nye LP’en, og om litt dukker han opp i Hege Schøyens TV-show på NRK.

Han er kjekk å ha, han Øystein Sunde.

(Av Catharina Jacobsen, VG 5. august 1989)