Kl. 17.00: Nilsens vafler

Lillebjørn Nilsen steker vafler for første gang i sitt liv. Men først får han et lynkurs i vaffelsteking av sin kjøkkenkjære gitarkamerat Halvdan Sivertsen.

– Nå har Nilsen også laget vafler, men egentlig er jeg ganske god på kjøkkenet hjemme, sier Lillebjørn.

Gitarkameratene er på turné. De er i Ålesund. Lillebjørn, Halvdan og Øystein Sunde har nettopp stått opp etter et par timer «på øyet». De sitter med sine fløtevafler og kaffekopper idet Jan Eggum stormer inn. Han har kjørt bil fra Bergen, mens de andre tok fly.

– Jeg har flyskrekk, sier Jan, og får servering av vaffelkamerat Lillebjørn, som ikke lenger har vaffelskrekk.

Men det er like før Lillebjørn får vannskrekk. Han har nettopp fått beskjed av kona Shari om at alt vannet har rent ut av akvariet hans i huset hjemme i Oslo. Gulv må skiftes, og det gjør man ikke etter et lynkurs. Men Lillebjørn og de andre gitarkameratene depper ikke. TV-toppen som Scan-Fact lager for VG, viste at to millioner seere forrige lørdag mente fjernsynsprogrammet med Gitarkameratene var tidenes beste musikalske TV-show i NRK-regi.

– Det er så godt å høre, sier Halvdan Sivertsen. Hans smil lyser opp hele Ålesund, der regntunge skyer nesten mørklegger byen, og regnet plasker ned. Nå sitter Gitarkameratene og studerer neste dags restaurantmeny. De spiser nemlig ikke middag før rundt midnatt i alle byene der de holder dobbeltkonserter. Og det gjør de svært mange steder på denne turneen.

– Derfor må vi få restaurantene til å holde åpent litt lenger enn vanlig bare for oss, sier Øystein.

Kl. 17.15: Rigging

Av sted til konsertlokalet «Arbeider’n» for rigging av utstyr og sjekking av lyd. Konserten starter kl. 19.00. Gitarkameratene reiser rundt i Øystein Sundes minibuss. I den har han installert en sparebøsse. Alle som kommer for sent, må betale 10 kroner pr. fem minutter. Sparebøssa er allerede betalt etter en uke på turné.

Kl. 17.30: … og sjauing

Gitarkameratene hjelper til med sjauing på scenen, og Lillebjørn minnes en av sine tidligere konserter i Ålesund. Da spilte han i fengselet, som var fullt av sjenerte fyllekjørere. De var så blyge at de ikke torde å komme ut av cellene sine. Så Lillebjørn måtte stå oppe i trappa mellom cellene og spille.

De fire gitargutta har god tid. Lager et nytt arrangement til en sang. Mekker og stemmer instrumenter. Lillebjørn skjærer seg på gitaren, begynner å blø, og går en stund og sutter på en finger.

Kl. 18.45: Fuktig skjorte

Øystein, Jan, Halvdan og Lillebjørn stormer opp i garderoben. Plutselig har de ikke så god tid lenger.

– Skjorta er fuktig. Nå blir ikke skjortene tørre mellom konsertene lenger heller, sier Øystein, som ikke er noen kløpper med klesvasken. De spilte to konserter i Grieghallen i Bergen kvelden før. Øystein vil helst ikke avbildes med sitt skinnende melkehvite bryst. Han setter seg ned for å legge på brunkrem og øyensverte.

– Skal det ikke ose litt sex av oss, da? spør Lillebjørn, som i motsetning til Øystein tok av seg T-skjorta i sommer.

Etterpå tar de andre seg en brus hver, mens Lillebjørn tar et lite glass champagne. Halvdan går hvileløst omkring de siste minuttene før de går på scenen, mens Jan spør om de har hørt om han som jobbet på kjelkefabrikken. Han fikk sparken.

Ordspill og småvitser hagler det med hele tiden.

– Det er vår måte å smøre maskineriet på når vi lever så tett innpå hverandre over lengre tid, sier de.

Kl. 19.00: Inn på scenen

Gitarkameratene marsjerer inn på scenen og synger «Mot i brystet, vett i pannen, stål i ben og armer, slike gutter det vil gamle Norge ha» til trampeklapp. Det gamle, intime lokalet rister.

Kl. 19.15: Ablegøyer

Rister av latter gjør også hele salen, etter hvert som de fire starter med sine ablegøyer mellom sangene fra den nye platen «Typisk norsk» og noen av deres eldre låter.

– Vannseng er et oppskrytt møbel. Det skal være så spesielt å ha seg i en vannseng. Men for jentene er det jo like vanskelig som å finne førstegiret i en folkevognbuss, sier Øystein Sunde, og salen spruter av latter.

Kl. 19.30: Vakre ballader

Så er det klart for Halvdan, som synger en av sine vakre ballader. Og tårene strirenner nedover kinnene på en jente på galleriet. Det blir atskillige fuktige kinn nede i salen etter hvert, og en godt voksen mann i 50-årene må også gi tapt og bare la tårene strømme.

Kl. 20.00: Allsang

Halvdan forbereder allsang. Han starter med å lære damene refrenget. Legger stemmen i et lyst toneleie og døper om gruppen til kastratkameratene.

– Er dere klar, damer? roper Halvdan. – Ja! får han unisont fra salen.

– Jeg har et rom borte på hotellet, svarer han, og salen knekker sammen i hjertelig latter. Og Halvdan døper om de fire igjen.

– Brunstkameratene!

Kl. 20.30: Oser av sex

Så er det klart for Jan, som har en ny sang det oser sex og brunst av. Sangen kommer på hans nye soloplate til våren og handler om en gutt som er 20 år og jomfru.

– Sangen er en trøst til alle gutter som er 20 og ikke har gjort det. De har alt det gode til gode, sier bergenseren, og får trampeklapp.

Kl. 21.00: Tørker tårer

– Det var noen søte jenter «på hylla», sier Lillebjørn etter konserten. Og på galleriet snakket vi med jenta som tørket tårene så ofte. Det var 34 år gamle revisor Tone Hansen.

– Æ længta heim når æ hørte han Halvdan søng, sier Tone, som er nordlending, men bosatt på Vestlandet.

Kl. 23.30: Hvor er jentene?

Det står ingen jenter utenfor konsertlokalet, da de fire brunstige gitarkameratene tumler ut i den kjølige Ålesund-natten etter den andre konserten. Men det er ikke mye utskeielser og rock ‘n’ roll over de fire prektige familiefedrene?

– Det var i gamle dager at et sto damer utenfor, sier Halvdan.

– Si ikke det, jeg så noen i Bergen, sier Lillebjørn.

– Vi er sangere og musikanter, ikke sexsymboler. Det er stor forskjell på å være 20 år og spille i rockeband, og være 40 år og familiefar, legger Halvdan til.

– Snakk for deg sjøl, fnyser Jan.

Kl. 23.45: Laks og sjøtunge

Vi sitter og prater på restauranten «Sjøbua». Breiflabb, hellefisk, laks og sjøtunge fortæres på kjempestore tallerkner.

– Denne turneen var i utgangspunktet ren gambling, sier Øystein.

Lokaler og alt rundt turneen ble bestilt i mars. Da hadde de ikke en låt. Men så dro de fire til et småbruk på Toten, vekk fra familien.

– Jeg er ikke så grei for de nærmeste når jeg lager ferdig låter. Da er jeg distré fra jeg står opp til jeg legger meg. I perioder konsentrerer jeg meg bare om jobben. Så kan jeg i lange perioder bare være familiemenneske, sier Lillebjørn.

Kl. 01.00: Til sengs

Gitarkameratene går hjem for å legge seg. Gatelangs faller det replikker som ikke levner tvil om at det er fire MENN som har vært på tur en stund.

Kl. 01.15: Ringer hjem

Halvdan ringer hjem til kona.

Kl. 09.15: Over Romsdalsfjorden

Neste morgen er det avgang i minibussen til Molde. Mobiltelefonen går raskt på omgang. Det ringes hjem til familien. Øystein sjekker igjen kveldens meny.

– I kveld blir det både østers og vesters, sprudler han.

Ordspillene hagler under den timelange turen til fergeleiet på den andre siden av Romsdalsfjorden ved Molde.

– Valtann, se der! Øystein mobber Halvdan litt. De blir begge avbrutt av høstfargene langs Mørekysten som tar peppen fra dem noen sekunder. Vi spør de to naturkameratene hva slags vegetasjon det er oppover langs fjellsiden vi kjører langs.

– Hvis VG-tasjon, så tar vi-tamin, kommer det fra de to, og slik fortsetter det før en ny avbrytelse dukker opp.

– Å, mopedist! Jeg var for sein, roper Øystein. Han samler nemlig på bilder av eldre herrer på moped.

– Jeg kan-tareller, men nødig risker, roper Jan. Vi nærmer oss fergestedet.

Kl. 11.30: Fergestreik!

Om to timer er det fergestreik. Derfor sto de opp så tidlig i dag. Det er også grunnen til at Gitarkameratene har leid en båt til å frakte folk fra øyene som skal på kveldens konsert i Molde. Det dreier seg om 60-70 stykker.

Ved fergeleiet over en kopp kaffe har Lillebjørn fått opp igjen dampen.

– Det spørs om jeg drar tilbake til Oslo etter denne turneen. Livet i Akerselva er drept en gang for alle. Byen får en ny ordfører som er ølsmugler. Den kommunale musikkhøgskolen der dattera mi går, er lagt ned, sier Lillebjørn og rister på hodet. Om en måned er turneen slutt.

Kl. 12.45: Det var det …

Lillebjørn ringer hjem for å sjekke hvordan det går med akvariet, mens de andre drar på byen for å handle.

– Da sier vi det er fristil til halv seks. Jeg må ha meg en «på øyet», sier Lillebjørn.

– Farvel VG, det var koselig å ha dere med et døgn! sier Gitarkameratene.

(Av Børre Haugstad, VG 21. oktober 1990)