Mobile ringetoner sier noe om hvem du er. Ta bluegrassentusiasten Øystein Sunde. Når det ringer hos ham, er det hans eget banjospill som toner ut.

– Jeg har juksa på banjo. For meg er bluegrass en forferdelig morsom musikkform selv om det er mye tristesse å spore i den. Det har alltid undret meg å se den spilt. De har steinansikter og så spiller de en så morsom musikkform. Det er ikke min stil. Det går ikke an å synge en trist sang når du spiller banjo, fastslår Sunde.

Og det går fort, for det skal det når det er bluegrass det er snakk om. Og det er det i aller høyeste grad på hans nye album «Meget i sløyd» som spilles mandag 1. september.

Sammen med bandet Meget i Sløyd har 61-åringen fra Skarnes opptrådt med showet «Sånn er’e bare 250 ganger for over 150.000 besøkende. På sitt 14. soloalbum har han tatt med de beste sangene fra forestillingen i tillegg til fem nye låter. 17. september spiller han i Storstugu på Røros, 18. september kommer han til Tynset kulturhus og 19. september kan du høre Sunde i Kulturhuset Elvarheim.

Bluegrass og akustiske strengeinstrumenter sitter i førersetet og sjefen sjøl høvler i vei i kjent stil. Helt siden han startet opp Christiania Fusel & Blaagress i 1968, har Sunde ventet på at det skulle komme musikere i Norge som behersket sjangeren.

– Jeg har småjukset på disse instrumentene selv opp gjennom årene for å få den riktige fargen på musikken min og har ventet på at det skulle komme noen som hadde litt peiling. Vi tok en prøvetur høsten 2005. Da skjønte jeg at dette var saker og så var vi i gang, sier han fornøyd.

Bandet Meget i Sløyd består av Knerten Kamfjord, Terje Kinn, Stein Bull-Hansen, Øystein Fosshagen og Knut Hem.

– Det svinger så fint av dem. Det er som et puslespill der du prøver å presse en brikke ned som ikke passer helt. Når grooven er der, så smetter den på plass av seg selv. Eller som en passbåt som går opp i plan – vips, så ligger den der.

Han var fristet til å gi musikken ut som en konsertplate, men lot det være.

– Etter hvert begynte det å svinge veldig av bandet. I stedet for at det ble en konsertplate, er mange av låtene tatt opp live i studio. Det er sånn jeg liker å gjøre det. Spille inn alt på en gang bortsett fra sangen som er lagt på etterpå fordi jeg ikke spiller nøyaktig nok hvis jeg skal spille og synge samtidig.

Bluegrassen har vært med ham hele tiden, men «Meget i sløyd» skiller seg ut.

– Det er litt på siden fordi det nesten er et fullstendig bluegrassalbum. Det er bare noen låter som stikker seg ut som et par såre tommeltotter. Vanligvis plukker jeg musikkstil ut fra hva teksten trenger.

Sangen om sjømannen og vannsenga måtte bli en sjømannsvals og selve setningen kan også gi låtrytmen som «Du må’kke komme her og komme her», forklarer han.

Et Sunde-album uten et spark hit og dit er ikke til å unngå. Her er en av dem «Han hadde båt» om forretningsakrobaten på tredje flybridge med whiskyglasset i neven.

– Den er fresk i kanten. Vi spilte den for et advokatfirma på våren. Så kom sjefen bort og sa at det var veldig bra, at endelig var det noen som tok tak i det og at det var på sin plass.

Da han spilte bluegrass på slutten av 60-tallet, sier Sunde at de nærmest trodde det gjaldt å spille så fort som mulig, som «Jaktprat» fra 1970.

– Det har alltid ligget mitt hjerte nær å spille bluegrass. I 89 fikk jeg sjansen da jeg tro til Nashville for å besøke Jonas Fjeld som bodde der. Han lurte på om jeg ville gjøre den neste plata mi der.

Sunde satte opp ønskeliste og fikk folk fra øverste hylle til innspillingen av det som skulle bli «Kjekt å ha».

– Da januar kom, var det klart. Det var sterkt. Da fikk jeg spader og skjønte at julenissen hadde innfridd ønskene mine. Jeg fikk skrivepanikk.

Studiodagene i countrymusikkens mekka beskriver han som noe av det mest fenomenale han har opplevd i hele sitt liv.

– Det meste er første tagning og flere låter er også første gjennomspilling overhode. Alt er gjort på tre dager. Det var rødt lys, spell og der satt den. Helt utrolig, sier Sunde som har snakket seg varm ved minnet.

Varm blir han også når han tar opp sin nye mandolin fra Alabama. Den skal være med på den forestående turneen til Meget i Sløyd.

– Jeg tør nesten ikke dra til for det låter så sterkt, sier Sunde når vi ber ham spille, men han kan ikke dy seg og drar til så det klirrer i kaffekoppene på Halvorsens Konditori.

(Dag Kjørholt/NTB, Hamar Arbeiderblad 6. september 2008)