Close

Not a member yet? Register now and get started.

lock and key

Sign in to your account.

Account Login

Forgot your password?

Nånstans grönt – en lovende innsats

Å få laget innspilling på CBS-merket betyr visst ganske mye, da det er et av verdens mest kjente platemerker. Særlig hyggelig må det være for gruppen «Hi-Five», som ikke bare debuterer, men som er de første plateartister i Norge som har den ære.

Gruppen synger bra, men de er også fine instrumentalister. Hva de synger er ikke egentlig pop, men skulle ha store muligheter for å bli populært, da det er arrangert i «folkgroup-stilen».

Gruppen består av en kvinne og fire menn, unge mennesker på mellom 19 og 21 år. Britt og Øystein traff hverandre på russetur i Danmark og begynte å synge og spille sammen. Seinere har de andre kommet til i tur og orden, og de hadde sin debut på Nordstrand skole, hvor de ble godt mottatt.

Britt Johannessen går på Stabekk Husmorskole, har tidligere vært med i sangkor og tatt pianoundervisning. Hun har en høy og klar sangstemme, vi legger spesielt merke til renheten, og hvor godt hun glir inn i gruppen i «This Life I’m Living», som er navnet på debutplatens ene side, en stemningsfull ballade.

Ove Rohde er gruppens mannlige sangsolist. Han synger engelsk, såvel som svensk, med ekte uttale – i «Nånstans grönt» høres han «helsvensk», og de er også hans absolutt beste plateside.

Til daglig ekspederer han i fotoforretning.

Ulf Hestnæs er med som gitarist og vokalist. Hans gitarspill er antakelig det som skiller seg ut på platen, på grunn av sjelden musikalitet. Han har tidligere vært med i beat-band, men holder seg nå til gruppen, klarinetten og gymnasiet.

Jo Egil Skjerven spiller bass, og synger. Også han har vært beat-musiker, i hele tre år, – og tredje man i rytmegruppen, er Øystein Sunde som går reallinjen for tida, har vært med i Hitch Hikers, og som blåser trompet på si.

Gruppens tekniske rådgiver ved plateopptaket, er Egil Andersen, og han står også som producer på den nye platen.

Hi-Five har allerede gjort seg bemerket rundt omkring for sin ekstra musikalske opptreden, og om ikke lenge kan vi sikkert vente dem på TV-skjermen. Det tar ikke lang tid i våre dager å bli berømt, men det er alltid hyggelig når det er berettiget – og «Nånstans grönt» lover bra.

(Randi Hultin, Dagbladet 21. februar 1967)