Fem år etter «Kjekt å ha» synes Øystein Sunde (47) endelig det er på tide å forsyne landet med en ny CD.

Og det skulle ikke forundre oss om han nok en gang har funnet tittelen som smetter rett inn i norsk dagligtale: «Du må’kke komme her og komme her».

Stabukkene

Tittellåta viser seg å være sangen vi lenge har lengtet etter i dette landet: Sangen om drittsekkene. Sangen om de nidkjære stabukkene, som er akkurat der de ikke skal være – og driver oss aldeles fra vettet:

  • Dørvakta som eier hele kafeen.
  • Syklistene som eier hele E6 fra Trondheim til Oslo.
  • For ikke å snakke om den påståelige jordmora, som fysjet Øystein Sundes særdeles høygravide mor hjem igjen en kald vinternatt i 1947, under mottoet: «Det er vi som vet når terminen Deres er»!

Dirrende spent

Svorne fans kan ta det med ro: Det går fortsatt i hundre. Ordspillene spruter veggimellom – kanskje enda tettere og viltrere enn før.

Også mannen bak åndsverket er nøyaktig slik han pleier å være når en ny skive blir født: Dirrende spent.

– Jeg synes det blir verre og verre for hver gang, jeg. Jo mer rutinert en blir, jo tøffere blir det å begynne på blanke ark.

Et nesten to år langt svangerskap ligger bak ham. Gang på gang måtte han file enda litt til på enda en detalj. Helt til det siste trodde Audun Tylden i plateselskapet at det ikke kom til å bli noen Sunde-skive i år heller.

– Lengst tid bruker jeg på tekster som kan misforstås. Når du skal skrive tekster som «Frk. Bibelstripp» og «Pengeinnsamler’n», som handler om en fyr som tjener penger på katastrofehjelp, må du treffe nøyaktig, ikke bare sånn cirka, forklarer Øystein.

Akkurat da er kompisene gode å ha:

– Gitarkamerat Halvdan Sivertsen, psykolog Frank Beck og Anders Holt er ærlige karer som tør si fra til meg når et vers ikke holder, sier han.

Strammes opp

Foruten landets dørvakter, bibelstrippere og nødhjelpsarbeidere, blir disse gruppene ettertrykkelig strammet opp via Sundes CD-riller:

  • Alle som skriver regning med gaffel, og gjør jobben med sleiv.
  • Deltakerne i Oslo Maraton. («Hvorfor kan de ikke løpe i skauen? De stjeler jo hele byen! Før var det bare Holmenkollstafetten. Nå har vi fått både Oslo Maraton, Sentrumsløpet, Grete Waitz-løpet, Grete Roede-løpet, Grete Faremo-løpet – kan de ikke i det minste varsle oss, via Sivilforsvarets luftvernsirener?»)

PC-lov

Han tar også et aldri så lite oppgjør med sin egen teknologiske dingsbomsmani – i en slentrende blueslåt hvor TV’en sprenges i lufta og PC’en hogges i småbiter, før han rett og slett går en befriende tur i skauen.

– Jeg har laget en egen lov om PC’er: Den tiden du vinner ved å bruke PC, taper du på å få skriveren til å virke…

– Altså skriver du tekstene dine med blyant?

– Jeg kladder dem med blyant, og fører dem inn i PC’en. Jeg har alltid en blokk på meg, slik at jeg får rabla ned ideene med en gang de kommer ramlende. Så stapper jeg lappen i bukselomma, og rusler glad og fornøyd hjem – og slenger buksa i vaskemaskinen…som skriver regning med gaffel, og gjør jobben med sleiv.

(Svein Kjølberg og Annemor Larsen, VG 8. oktober 1994)