Close

Not a member yet? Register now and get started.

lock and key

Sign in to your account.

Account Login

Forgot your password?

Kjeftesmeller’n er tilbake

Den verbale tusenkunstneren Øystein Sunde er tilbake – fem år etter «Kjekt å ha» – med ny plate i velkjent stil: Håndverkere, trendhoppere, idrettsfolk og småkristne snupper får odalsønnens lune vrede kastet over seg.

Øystein Sunde skuffer ikke, men han overrasker heller ikke. «Du må’kke komme her og kommer her» er blitt akkurat som ventet: Ordakrobatikk og verbalgymnastikk til et variert musikalsk uttrykk hvor Sundes gitarpicking står sterkt.

Her er noen utvalgte låter:

  • «Du må’kke komme her og komme her» er en svingende calypso-sak om jantes evige melding fra vogge til grav at du ikke skal komme her og tro at du er noe.
  • «Lumbago boogie» er i velkjent Sunde-stil; en boogiegammalrocker à la Vazelina Bilopphøggers om at det går an å rocke med hentesveis, gåstol og lumbago.
  • Heller ikke håndverkere går fri. I den sjelfulle og sugende shuffelrockeren «Regninga med gaffel» får de så fakturaen flagrer.
  • Sunde kan sin Django Reinhardt og med hjelp av Hot Club de Norvège har han laget sin «Tanta til Beate»: «En smule, ikke et helt brød» handler om overdrivelser og om å kunne begrense seg.
  • Platas vakreste vise er «Oslo Maraton» om en 73-årings (helt korrekte) iakttakelser og mening om idrettstyranniet.
  • Platas frekkeste «Frk. Bibelstripp» er en frisk galopp om kvartkristne sexy sneller i ten-sing og «vi er negre vi»-kor.

Melodiene er ikke de mest spennede, men rent musikalsk og arrangementmessig er «Du må’kke komme her og komme her» noe av det mest gjennomarbeidete fra Sundes side. Han har fått drahjelp fra Hot Club de Norvège, Hellbillies og en rekke dyktige studiomusikere.

Sunde melder friskt, og det er ikke bare skvalagøy i all humoren, men også skarpe iakttakelser og en porsjon lærdom. Noen ganger faller han imidlertid for eget grep. Morsomt, javel – men med en hel plate med den slags virker Sunde ganske rettroende selv.

(Anders Grønneberg, Dagbladet 15. oktober 1994)