Close

Not a member yet? Register now and get started.

lock and key

Sign in to your account.

Account Login

Forgot your password?

Humoristisk «villbass» i norske visetekster

Sammen med Christiania Fusel og Blaagress fikk Øystein Sunde sitt andre gjennombrudd i Kari Borg Mannåkers program i sommer. Gruppen charmerte hele TV-Norge fullstendig, og etter det har tilbud om opptredener såvel for hele Fusel og Blaagress og visesangeren Øystein Sunde strømmet inn. Nå foreligger også hans solo-LP «1001 Fnatt», en humoristisk og fornøyelig plate fra først til sist.

Øystein Sunde er 23 år, og studerer ved teknisk skole i Oslo. Med tiden håper han å bli sivilingeniør. Viser har bestandig interessert ham. Selv kaller han seg Christiania-gutt, men gjør for ordens skyld oppmerksom på at han i nesten åtte år har bodd på Skarnes, der han gikk første året i folkeskolen.

– Gitaren er ditt første instrument, hvilke andre trakterer du?

– Gitaren har jeg klimpret på så lenge jeg kan huske. Mandolin og banjo og dobro har jeg faktisk også kommet meg bra unna.

På 1001 Fnatt spiller Øystein banjo på en overbevisende måte. «400 meter hekk» heter verket, og melodien har han komponert selv. Selv sier han om «hekkeløpet»: – Som analfabet på banjo, og selvfølgelig fri for spillestil-påvirkninger og ambisjoner, har jeg på ett eller annet vis utviklet min egen spillemåte. Jeg er helt sikker på at ingen andre spiller slik. Gi en tuba til en hottentott og se hva han utvikler av spillemåter, så tror dere meg. Banjo er uhyggelig gøy!

– Du har klart å få gitt ut en LP i Norge, er det vanskelig?

– Hvis en mener at en har noe å fare med, og hvis en klarer å overbevise plateselskapet om at produktet vil selge, behøver en ikke bekymre seg. Svein Erik Børja i NRK fikk høre min vise om «Fire melk og Dagbla’ for i går», og fikk meg i kontakt med produsenten Mikkel Aas i Norsk Phonogram. Jeg prøvespilte noen viser for ham i studio. Så gikk det et par-tre måneder hvor jeg ingenting hørte fra Aas, og jeg ringte opp for å få avklaring. To dager senere fikk jeg beskjed om at «Jo, vi lager LP».

En annen gang fikk den samme Mikkel Aas et bånd fra en ung kvinne som sang og spilte piano. Det hele virket første gang noe naivt. «Her er du, jeg er glad i deg», osv. Men etter en tid bestemte Aas seg for å legge inn koring og backing, og arbeidet med LP-innspilling begynte.

Tilbake til 1001 Fnatt. Kanskje den mest artige plate gitt ut i Norge til dags dato. Øystein Sunde har skrevet teksten på samtlige melodier, – der det er tekst. Tre av sporene er rene melodier og særlig «Sykkel-eiker» er glimrende i sitt arrangement.

– Visa handler om sykkelhjulet som fortsatte å gå etter at sykkelen var slengt fra seg i grøfta og man skulle fortære medbrakt saft og loff med syltetøy, og om den lille pinnen som alltid så sitt snitt til å komme i veien for eikene. En gang jeg var tolv år, sier Øystein om melodien.

Som vi skjønner, det er romantiske tekster og melodier platen inneholder. Norsk pop har stadig vært preget av stereotypee tekster og kjedelig innhold, – dette er sannelig noe nytt og inspirerende.

– «Fire melk og Dagbla’ for i går» er en typisk barnevise. Var du glad i barnetimen?

– Jeg hørte mye på barnetimen da jeg var liten. Torbjørn Egner var ubetinget best. Hvis ikke han var i radio’n, ble jeg skuffet. De andre onklene og tantene var sikkert like bra. De er sikkert like bra enn, jeg har ikke hørt barnetimen de siste år. Kanskje jeg har vokst ifra det. Eller har jeg det? Barnetimen har utvilsomt sin store verdi. Barn får chansen til å leve seg inn i eventyrets verden. Hva barnetimen gav meg? Jo, tenk på Kardemomme by! Jeg bodde jo der. Egner snakket om meg, det var meg det handlet om. Jeg hadde mangt et spennende øyeblikk ved radioapparatet i gamle dager. Prøysen og Anne Cath. Vestly var for øvrig en god trøst når ikke Egner selv lot høre fra seg.

– Viser har alltid interessert deg, norske viser. Hvorfor bare norsk?

– Vet ikke hvorfor jeg bare synger norsk. For lett å arbeide med, er det ikke. Det norske språk er vanskelig å synge, vi har altfor mange stavelser. Kjærlighetssanger har lett for å virke banale, fordi de lange vokalene ødelegger virkningen. Skal en vise klinge godt på norsk, må melodien inneholde mange toner for at teksten ikke skal virke banal og ufornuftig.

«1001 Fnatt» kjennetegnes av raske tekst-framføringer. Øystein synger i en tildels avslepet Dylan-stil, slik Dylan sang for et par-tre år siden. En må lytte godt, skal en få med seg meningen i tekstene, for de betyr mye, slår Øystein fast.

– Jeg har ikke med noen tradisjonelle protestviser. Kanskje «Super-SS-Rally-GT-Fastback-Sprint» er en slags protestsang, protest mot bilprodusentenes stigende inflasjon med GT-merker og SS-betegnelser. Og folk lar seg lure, kjøper biler fordi den har GT-striper og rally-ratt, sier Øystein Sunde ungutten som synger humoristiske viser i vår alvorlige verden. Kanskje hele platen er en protest?

(Per Olav Berg, Nationen 17. oktober 1970)