Close

Not a member yet? Register now and get started.

lock and key

Sign in to your account.

Account Login

Forgot your password?

Øystein Sunde – en ung, norsk viseartist utenfor allfarvei

Et av medlemmene i Christiania Fusel og Blaagress, ingeniørstudenten Øystein Sunde, debuterer overbevisende som solo-artist på en LP-plate av merket CBS (S-64183, stereo, også på musikkassett). Allerede platetittelen – «1001 fnatt» – gir en liten antydning om stilen, her er det snakk om en lett tillempet crazyhumor, noe som er like vanskelig å gjennomføre som balansegang på slakk line.

Han står selv for alle tekstene og storparten av melodiene, og trakterer dertil (delvis i trickinnspilling) akustisk og elektrisk gitar, banjo, mandolin, dobro og el-bass. Et morsomt eksempel på hans «hjemmelagede» banjospill hører man i instrumentalnummeret «400 meter hekk», mens han på gitar gir en god, liten lydillustrasjon i «Sykkel-eiker».

Fra Beatles-repertoaret har Sunde valgt «Honningblomst» (Honey PIe) og «Her, der og stikkelsbær» (Here, There and Everywhere). I førstnevnte melodi lager han en festlig parodi på 20-30-årenes søtladne croonere, og kaller produktet «En fryktelig forelsket vise til en pike for lenge siden). En amerikansk «truck-driving»-vise er morsomt fornorsket i «Seks døgn på veien», og fornøyelige lydkulisser hører man i «Super-SS-Rally-GT-Fastback-Hardtop-Sprint». Lett makaber er «Seksti om da’n» – stor-røykernes galgenhumoristiske selvbiografi, og mangt et sannhetskorn finner man i «På Lambertseterbanen», der godtfolks atferd på offentlige kommunikasjonsmidler blir skildret. Som gammel odøling har Øystein Sunde selvsagt med en «Jaktprat», og et fornøyelig og treffende lite barndomsminne serverer han i «Fire melk og Dagbla’ for i går». Visene anrettes i en stil akkurat så ledig og sleivete som det passer til teksten, og alltid med et glimt i øyet.

Sunde har fått assistanse av batteristen Espen Rud, bassisten Carl Morten Iversen og saksofonisten, klarinettisten og munnspilleren Wiggo Elisenberg, samt – i «Sigurd Jorsalfar (Han som var gift med Sigurd Jorsalmor) – av Kari Svendsen på munnharpe og Lillebjørn Nilsen på banjo. Man fryder seg over Elisenberg mjauende saksofonspill i «Honningblomst», og generelt sett over en utmerket lydgjengivelse. Og om Øystein Sunde ikke har maktet alt like bra, er han i hvert fall en ytterst lovende debutant. Vil man ha et par smakebiter, er «Super-SS-Rally» og «Jaktprat» utgitt på en 45 omdr. single-plate.

(Rolf E. Schade, Asker og Bærums Budstikke 28. oktober 1970)