Close

Not a member yet? Register now and get started.

lock and key

Sign in to your account.

Account Login

Forgot your password?

Morsom plate fra Øystein Sunde

Høyst forbløffende har LP-platen «1001 fnatt» med Øystein Sunde på kort tid markert seg sterkt på salgsstatistikken her hjemme. I Bergen er den nr. 2, og i Drammen helt på topp. Det er et hyggelg fenomen, for at norske artister kan fenge publikum, må jo sies å være et skritt i riktig retning.

Når Øystein Sunde «forbløffer» er det fordi han debuterer som soloartist med egen LP. Slik luksus er ikke mange utøvere forunt å oppleve i Norge. Dernest sier han klart og tydelig fra at platen er laget for å skaffe ham penger i studietiden. Vel – motivene er altså greie nok, for vi må vel regne med at han satser på å underholde folk i samme slengen.

Øystein Sunde – lederen for Christiania Fusel & Blaagress, har laget en artig plate. Utifra, stundom morsom, original og småkoselig. Han har mye glad studentstemning over seg, og har et tydelig forbilde i Roger Miller. I flere spor går denne småbrummende, gimmickfikse og høyst spesielle «kneggingen» igjen – i heseblesende country & western-stil, ispedd litt visesang. Men Øystein Sunde har også sans for den rene pop, så sammensuriet blir akkurat så ungdommelig sjarmerende som det burde bli.

Bare norske tekster denne gang, men Øystein Sundes lille genistrek, er at han har humorisert poengene, og har avgjort sans for de snertne, iørefallende innslag. – Banjoklimpring, munnharpe, og myke gitarharmonier blir en herlig miks – ypperlig til hybelkos, med litt «stimuli» innen rekkevidde.

(Jan., Bergens Tidende 6. november 1970)