Close

Not a member yet? Register now and get started.

lock and key

Sign in to your account.

Account Login

Forgot your password?

Øystein Sunde – liker ikke å være «kjendis»

Artikkel 1971-10-05 AdresseavisenI tider da norsk pop er u-pop, er det en norsk artist som virkelig har klart å selge platene sine. Øystein Sunde gav for en tid tilbake ut sin andre lp-plate på et år. «Det året det var så bratt» føk rett inn på lp-listene, og platen har fått fin kritikk både av publikum og kritikere.

For tiden befinner Øystein Sunde seg i Statene, men dagen før han dro fikk vi et intervju med ham, der han bl. a. uttalte seg om sin siste lp-plate.

– Kan du si noe om innholdet?

– Ja, plata inneholder mye rart og mer sprøtt, men jeg har også med et par alvorlige greier. Men jeg må understreke at jeg mener noe med alle visene mine, men jeg tar ikke meg selv alvorlig. Det finnes nok av dem som synger seg søkkrike på å synge om fattigdom. De kjører rundt i dollar-glis og har masse gryn, men fortsetter å synge om samme tema.

– Har du noen spesielle idé med denne plata, og er den en fortsettelse til «1001 fnatt»?

– Nei, jeg har faktisk glemt den plata. Den siste lp’en oppsto av helt nye ideer. Jeg fikk faktisk inspirasjon …

– Når dette leses har du jo forlengst dratt til Statene. Hvilken baktanke har du med en slik reise?

– Først og fremst drar jeg for å lære mer om steel-gitar. Men jeg skal også suge opp inntrykk fra plate-studios rundt omkring. Jeg tror jeg kan klare en hel del, som jeg kan bruke ved senere plateproduksjon. Vi ligger jo en de etter amerikanerne på det området. Jeg håper også å treffe mange groovy amerikanske artister.

– Men for å komme tilbake til «Det året det var så bratt». Har du forandret stilen på den siste platen?

– Ja, den er kanskje et skritt videre. Musikken er bl. a. blitt mer perfeksjonert. Dessuten har jeg brukt mange musikere på plata. Hele Postverket, d.v.s. en ca. 20-30 mann. Jeg har med Finn Eriksen, Alf Blyveret, Jan Garbarek for å nevne noen.

– Men hvordan ble visene dine så populære?

– Det bare skjedde av seg selv. Flere av visene på den første lp-plata laga jeg faktisk for fire år tilbake, og jeg har spilt dem i like lang tid i Oslo. Jeg var så heldig å få spille inn en lp, og dermed var det gjort.

– Er det hard konkurranse i visebransjen i Norge?

– Ja, men jeg spiller greiene mine og får jobb. Jeg skriver viser og spiller viser. Det er igrunnen alt jeg gjør.

– Hvordan føles det å være kjendis?

– Takk – det føles bra. Men jeg liker igrunnen ikke uttrykket. Jeg får både fordeler og ulemper, som andre i bransjen. Men det er jo gøy at folk liker det jeg spiller, men jeg synes at helte-dyrkelsen er skremmende.

– Fritidsbeskjeftigelser?

– For tida pakker jeg kofferter, men jeg digger seilflyving, smalfilming og foto-greier. Men på turneer blir det mest motorfly og fotografering av filmstarsrotter.

– Hva med din egen fremtid som visesanger?

– Fremtiden får bli som den vil. Jeg driver og spiller greia mi så lenge noen vil høre på meg – sa den sympatiske Lambertsetergutten, som tydeligvis ikke har latt suksessen gå seg til hodet.

(Dagfinn Åge Nordtømme, Adresseavisen 5. oktober 1971)