Close

Not a member yet? Register now and get started.

lock and key

Sign in to your account.

Account Login

Forgot your password?

Bestefar Øystein Sunde med nye rim og riff

– Jeg blir veldig glad når jeg får til et godt rim.

Det sier Øystein Sunde, som nå har begått en hel serie nye rim på platen «Bestefar» – den første på åtte år – og er klar for å feire 70-årsdag til våren sammen med tusenvis av fans i et for lengst utsolgt Oslo Spektrum. Og datoen han valgte? 1. april.

– Det var da det var ledig og passet, bedyrer en munter Sunde mens han drikker varm sjokolade med krem på Bibliotekbaren på Bristol og forklarer hvordan disse lykkegivende rimene blir til – og ikke sjelden ender som folkeeie.

Øystein Sunde har nemlig noe til felles med Bob Dylan: Begge tar etablerte ord og uttrykk og gir dem nytt liv gjennom sanger.

– Men jeg kan ikke ta patent på dem, de er vanlige norske ord, sier Sunde med et lite sukk. For han har merket seg hvordan en av TV-kanalene like så godt tok hans egen parallell til Dylans «like a rolling stone» – nærmere bestemt det nå udødelige «kjekt å ha» – og kalt opp en hel programserie viet dingser og dippedutter.

Ordene gir rytmen

En sang kan starte med noen ord. Som «Pertentlig i Bentley», som endte i en hel sang (der de siste ordene for øvrig er «en kuk i Buick»). Andre ganger begynner det med det Sunde kaller «et interessant riff».

– Jeg tar det opp i Hakkespettboken, sier han om smarttelefonen sin, der han på en app lagrer både lyd, ord og bilder.

– Så sitter jeg med riffet, og det kan passe til en idé, en setning. Setningsmelodien staker ut kursen. For noen ganger gir ordene en rytme, som «kjekt å ha» og «komme her og komme her», sier han og nynner frem eksemplene sine.

– Men norsk er til hinder for mye. Den bestemte artikkelen til slutt, den evinnelige -en, ødelegger mye. Det blir vanskelig å få en vokal i verselinjen. Og «I’ve got the blues» klinger bedre enn «jeg har bluesen», sier han – før han muntert angriper konsonanttettheten i det norske språk, som han hevder gjør det «vanskelig å mikse norsk rock’n’roll».

Mangfold og bossanova

Selv kaster musikknestoren seg på sin nye plate ut i en heftig rockende versjon av Chuck Berry-klassikeren, som med norsk tekst nå heter kalt «Johnny Be Goode på sjukehjem». Låten ble innspilt med Petter Baarli på gitar, og en tekst som skildrer en aldrende rocker på sykehjem der «en slåbrokk og et gebiss er alt han har, i tillegg til en sliten gammel luftgitar».

Der rocker Øystein Sunde i hyllest til et av sine store forbilder.

– Det var sånn det var på 60-tallet. Vi spilte Stones-låter, men fikk det ikke helt til. Jeg har vært der, jeg også, sier Sunde som gikk fra guttetidens Shadows-band og fant fingerspillet med inspirasjon fra Chet Atkins.

Albumet «Bestefar», som er hans første utgivelse siden «Meget i sløyd» fra 2008, byr på så mangt: Her er duett med samarbeidspartneren Ingrid Bjørnov, countrytoner, trekkspill, bluegrass av både egen tapning og i form av instrumentalklassikeren «Foggy Mountain Breakdown» – og sist, men ikke minst:

En dose bossanova med bistand fra Tom S. Lund, som tidligere har søramerikanisert Prøysen.

– Det er moro å bevege seg rundt. Og grådig moro med stilstudier.

– Mimrer aldri

Etter et langt liv i musikkens tjeneste sier Øystein Sunde at «alle har sin begrensning i hva man kan bringe til torgs av musikalske ferdigheter». Derfor lar han seg inspirere av nye folk han spiller med. Bluegrasslaget i bandet Meget i sløyd, for eksempel, deretter Ingrid Bjørnov, som han turnerer med som duo.

– Hele prosjektet med Ingrid har vært bra for meg, en stor glede.

Når Øystein Sunde entrer Spektrum-scenen i april, lover han å ta frem de fleste av sidene sine – til tross for at han «aldri mimrer».

– Jeg har ikke likt å spille låter det har grodd mose på, jeg synes det er morsomst med nytt. Men i Spektrum blir det litt mimring, litt gammelt og litt nytt, med gjester fra tidenes morgen til i dag. Vi skal ha et Fusel & Blaagress-gjensyn, og så skal jeg være litt visesanger! Det blir sterkt, bare meg og gitaren alene med 7.000 mennesker. Det er mye folk!

Men han kjører også på både sammen med Meget i sløyd-gjengen og Bjørnov på turneer både før og etter jul, og kommer med et løfte til fansen:

– Så lenge fingrene og stemmen er i orden, hue virker og publikum synes det er gøy, ser jeg ingen grunn til å slutte.

Sunde ble bestefar i sommer, og er komfortabel med alderen minus én ting:

– Det er tøft å måtte begynne å krysse av på skjemaer i rubrikken «mellom 70 og 80»!

(Gitte Johannessen, NTB 10. november 2016)