Close

Not a member yet? Register now and get started.

lock and key

Sign in to your account.

Account Login

Forgot your password?

Ordfreseren

Hvem skulle ha trodd at hele Norges ordspill-kunstner Øystein Sunde fyller 70 år allerede rett over jul?

Bestefar ble han også i sommer. Derfor heter også hans nye plate – Sundes første på åtte år – det samme. «Bestefar» er en sammenfattende helhetsfølelse på hvor i livet den joviale trubaduren og gitarfingermagikeren er.

– Ja, jeg ble førstegangsbestefar i sommer. Det var stort, det var det. Å se nye generasjoner komme til, det er … det er en helt spesiell følelse, sier Sunde, nesten undrende.

Faktisk inneholder «Bestefar» mange referanser som vil appellere til mennesker som har levd en stund. Fra ønsket om å stenge seg ute av den sosiale medieverden til «Johnny B. Goode på sjukehjem», skrevet til ære for Chuck Berry som rundet 90 år i høst, og der Johnny nå tar en yr barkebilleboogie i sykehjemmets saler.

Tenker ikke på alder

Selv sier Sunde at alder ikke er noe han tenker på.

– Jeg har aldri vært tilhenger av å se meg for mye tilbake og mimre. Jeg er mer opptatt av å lage nye ting. Men det er klart; når du må begynne å fylle ut aldersrubrikker mellom 70 og 80 istedenfor 60 og 70, det liker jeg dårlig, spøker han.

– Men dette er jo så moro. Så lenge fingra fungerer – og det gjør de – og hodet også, sånn noenlunde, så kan jeg ikke se for meg noe annet. Da er det ingen grunn til å slutte. Selvfølgelig vil alder sette en grense for hvor lenge man kan holde på. Tiden går jo, det skal man være klar over, men innen da så har jeg vel oppdaget selv at det er fornuftig å si stopp. Eller andre har fortalt meg det, sier han med et smil.

Øystein Sunde smiler i det hele tatt mye. Smil er kjekt å ha. Fordi han har grunn til det. For selv om han har nådd en alder der de fleste har blitt pensjonister, har han så mye å gjøre at den ferske platen ikke er lanseringsklar før nå, selv om den ble påbegynt i 2014.

– Da kom det flere låter og banket på, ikke minst etter samarbeidet med Ingrid Bjørnov, for øvrig et veldig inspirerende samarbeid, så det samlet seg opp, sier han.

Enda en generasjon

Men folk ville se han opptre – du må’kke komme her og komme her og gjemme deg i studio! Derfor har det gått ytterligere to år før «Bestefar» endelig ble ferdig.

– Folk vil høre live-musikk, det synes jeg er veldig hyggelig. Publikum har blitt eldre, de også, men det er veldig trivelig å se at det er enda en generasjon der ute som vil høre min musikk. Det er en tillitserklæring fra publikum, at de kommer på konsertene og stoler på at de får høre noe de liker. Det er stas. Og nå har jeg kommer så langt i livet at jeg kan leie meg inn i konserthus også, smiler han.

Studio og scene – hærtata hørt (halvparten av hver) – der har du Øystein Sundes 46 (!) år lange karriere i et nøtteskall.

Han blir vemodig hver gang han går forbi det han kaller sitt andre hjem i Oslo, nå nedlagte Dizzie Showteater der han spilte i ni perioder, men siden debuten i 1970 har Øystein Sunde knapt opplevd det året det var så bratt.

Nasjonale begreper

I stedet har han bedrevet ord i en slik utstrekning at flere Sunde-munnhell har blitt nasjonale begreper.

– Klart jeg synes det er veldig hyggelig, men det er ikke akkurat noe jeg bestemmer meg for å gjøre. Det er mer innpakningen ordene serveres i og hvordan publikum tar imot det. Jeg tar egentlig tak i helt dagligdagse uttrykk, hvilket er helt vanlig. Selv Bob Dylan – uten sammenligning for øvrig! – gjør jo det. «Like a rolling stone», ikke sant?

Øystein Sunde er i det hele tatt over gjennomsnittet interessert i ord og ordspill, helst avlevert med tempoet til en snøkanon. «Bestefar» er intet unntak i så måte. Blant annet slår han et slag for «Gamle halvveis glemte ord», mens bonusfjerten «Fjøsprat» har klare musikalske likheter med legendariske «Jaktprat».

– «Fjøsprat» stammer fra en konsert med Ingrid (Bjørnov) i Ålesund og er inspirert av et oppslag i lokalavisen Firda om kufis i fjøs og utslipp av metangasser, sier han lattermildt.

– Selve sangen var ikke helt klar, men hadde havnet i noe Ingrid og jeg kalte Ymse-avdelingen – et sted der vi skulle overraske hverandre med ting som ikke var helt ferdige, men som helt klart kunne bli til noe, sier han.

«Dødssøt» ble «Dødsbo»

Øystein Sunde har dessuten kledd ut Ravi og DJ Løvs «Dødssøt» med ny tekst og gjort den vel så hysterisk som nevnte «Fjøsprat». Den har i Sunde-universet også blitt en anelse mer morbid, fått arveoppgjør som tematikk og er titulert «Dødsbo».

– Det ordspillet ramla bare ned i hodet på meg da jeg hørte «Dødssøt» på radioen. Her må det da være litt mer kjøtt på beinet? tenkte jeg. Jeg tror jeg skrev den på under halvtimen. Det er stadig like gøy når du får fot og finner flyten!

Både fot og flyt håper han er med på lasset når han i april skal feire den offisielle varianten av 70-årsdagen – med konsert i Oslo Spektrum.

– Jeg ble spurt om hvordan jeg skulle feire 70-årsdagen og svarte; hva med en svær konsert? Jo mer jeg tenkte på det, desto mer lyst fikk jeg. Jeg har stått der før, med Gitarkameratene, men selv om jeg nå også har med band og venner, skal jeg ha en avdeling alene. Det tror jeg blir ganske sterkt, å stå i Spektrum helt alene. Det er jeg ganske sikker på at jeg kommer til å føle på den nærmeste tiden, sier Øystein Sunde.

For å si det med han selv; sånn er’e bare!

(Stein Østbø, VG 14. november 2016)