Close

Not a member yet? Register now and get started.

lock and key

Sign in to your account.

Account Login

Forgot your password?

Det året det var så bratt

Det året det var så brattUtgivelser

Utgivelsesdato: September 1971

1971: CBS S 64610 (LP)
1971: CBS 40-64610 (MC)
1973: Philips 6317 016 (LP)
1973: Philips 7121 013 (MC)
2012: Spinner Records SRXLP 2021 (LP)
2012: Spinner Records SRXCD 2021 (CD)

Sporinfo

1. Ti døgn ute og to døgn fri
2. Det året det var så bratt
3. Hvis dine ører henger ned
4. Dill Pickles Rag
5. Andpust-Olga *
6. Piken fra konfeksjonsfabrikken
7. Jeg har sjekka opp ei stripteasedanserinne
8. Regle om reklame
9. Danse vals med deg
10. Fender-slåtten
11. To igjen
12. Ofte skinner lykkens stjerne ganske nær

*) Utelatt på 2012-utgivelsene

Medvirkende

Torvinn Midtlie (piano)
Sture Janson (bass)
Lillebjørn Nilsen (ukulele)
Helge Hurum (piccolo, saxofon)
Svein Haugen (el-bass)
Gerd Gudding (fele)
Alf Blyverket (trekkspill, tuba og trombone)
Wiggo Elisenberg (klarinett og munnspill)
Anne Elisenberg (banjo)
Espen Rud (trommer og vaskebrett)
Fredrik Wibe (vaskebaljebass)
Asle Lisland (krukke)
Pjokken Eide (trombone)
Sigurd Haugen (piano)
Christian Beck (trompet)
Svein «Chrico» Christiansen (trommer)
Finn Eriksen (trompet)
Jan Garbarek (saxofon)
Kristian Bergheim (saxofon)
Per Halvorsen (saxofon)
Bernt Steen (trompet)
Bjørn Jacobsen (bass)
Øystein Sunde (ak. gitar, el-gitar, steelgitar, mandolin, sveivegitar, dobro, kazoo og støvsugerslange)

Trivia

Salgstall: 45.000
Utmerkelser: Sølvplate, gullplate og diamantplate
VG-listen: 36 uker fra uke 38/1971 til uke 22/1972 – oppnådde 16 førsteplasser, noe ingen andre norske album har klart i ettertid!

Anmeldelser

Adresseavisen: Sprøingen fra Lambertseter er sluppet fri igjen! Dette til advarsel, hans nye LP er nemlig minst like vill som den første. Utstyrt med nærmere tretti impliserte og et utvalg instrumenter som aldri før har sett sin like, har han snudd opp ned på Rosenborg Studio i sommer, og resultatet av aktiviteten er så absolutt hørverdig. Humoren ligger på det samme Mad/Konk-planet som tidligere, men i forhold til «1001 fnatt» er den viet større oppmerksomhet. Imidlertid er jeg redd for at en del av vitsene er for mosegrodde, og at platen derfor etterhvert kan miste sin underholdningsverdi. Dette er likevel ikke så mye å være redd for, musikalsk er den en uhyre variert, med «rægtaim», «køntri», blues, foxtrot, vals, småjazz og progressiv pop representert. At utførelsen er prikkfri vil man forstå etterhvert som man ruller opp platens synderegister. Jo oftere man lytter til dette året, jo flere musikalske krumspring vil man oppdage, så man kan trygt slippe villmannen Sunde og hans tornado inn i huset.