– Morn du, sier Øystein Sunde, og ønsker velkommen til sin lune hule. Bak tredje hull i hekken på Skarnes har familien Sunde nettopp avsluttet frokosten. Familien, det er konen Gudrun, barna Turid og Torbjørn pluss to katter, firehjulstrekker, stasjonsvogn, 3 modellfly og kanoen «Berge Livet».

– Jeg skal i barnehaven, men Torbjørn bruker bleier og skal ikke i barnehaven, sier Turid. Hun er fire år og akkurat dobbelt så gammel som lillebroren. Gudrun stikker hodet ut fra kjøkkenet. Vil du ha en kopp te? Ja takk, det er akkurat hva en småfrossen tilreisende fra hovedstaden trenger. På Skarnes er det nemlig kaldt.

Telefonen ringer. Det gjør den visst ofte nå for tiden. Og det er kanskje ikke så rart, for i romjulen skal Øystein Sunde ha TV-show. – Underholdningsprogram med pene klær og full narkose, kommer det kjapt fra Øystein, og bare slik han kan si det. Gla’gutten med banjo som kan det med å ta den norske folkesjelen på kornet.

– Gjester er selvfølgelig også inkludert i showet, sier han. – Grethe Kausland og Vazelina Bilopphøggers. 45 minutter med ablegøyer midt i den beste sendetiden på 4. juledag. Ikke dårlig. Opplegget er basert på mitt eget stoff, særlig de siste to platene. Det blir både bleieskift, bruktbiler og modællfly, pluss en god del gags og annet tull.

Kort avbrekk. Barnehyl fra gangen. Torbjørn på to år har vært slem mot storesøster, og pappa på ordne opp i familiefeiden. – To med rødt hår, vet du, sier Øystein tilbake i sofaen.

– Hvor var vi? Jo, modellfly. Vi har filmatisert modellflylåten og «Bruktbilsamba». Noe av det morsomste jeg har vært med på, tror jeg. Så filmen i går, helt utrolig. Det er svært fly, skjønner du. Fire meter i vingespenn. 2-takters motor på 30 kubikk og kjennetegnene LN-DIG. Ligner en Piper Cub, men er en blanding av det og en Auster. En skikkelig «brugle» med andre ord, sier Øystein, og er tydelig fornøyd. – Det henger ute i garasjen. Kjøpte det «på rot» av en fyr i Larvik. Har alltid vært interessert i modellfly, selv lenge før jeg kjøpte det digre beistet. Da det var snakk om filmatisering, tenkte jeg at det måtte bli det flyet. Det var helsprøtt. Rune Nessen fløy. Han er proff. «Lever» av å reise rundt med modellflyoppvisninger. Under opptakene havnet det i trærne, og vi måtte få to brannbiler uten stige til å hente det ned.

Forteller Odalens store sønn, og viser bilde av en Rolls-Royce vindmaskin som fikk «matjorda til å stå som skodde rundt øra», og laget propellvind så «staudene skvatt og jordsmonnet minka», for å sitere teksten.

– Eldar Vågan, hovedhøgger’n fra Vazelina, spiller «den gale» med modellflydilla. Han er også med i filmatiseringen av «Bruktbilsamba». Der er han bilselger med midtskill og sigar. Jeg er kjøper med lilla sjal, busserull og fotformsko på jakt efter en bil det svinger av til karnevalet, forteller Øystein. – Bilen vi fant til opptakene var en sliten gammel Moskvitch, og ellers forsynte vi oss grovt av NRKs rekvisittavdeling. Bilen var topp, den, med tenningsbank på to og fire, løse ventiler, null fjærer og ubrukelige dører. Den gikk som en sprettball, og alle delene klapret i skikkelig sambatakt. Øystein fremfører en rapsodi av bisarre lyder for å demonstrere hvordan det høres ut.

– Men showet er mye mer enn bruktbilsamba og modællfly. Det blir både bleieskift og innslag med far som steller hjemme også. I det sistnevnte opptaket opplever vi brødbaking som verden ikke har sett maken til. Mer vil ikke Øystein Sunde ut med, men lover at det blir en flott visuell «greie». Bare tanken på det får ham til å le høyt.

– Det blir en god del gags også. Grethe Kausland og jeg skal fremføre en duett, en slagerduell. Vi skal kaste slagere på hverandre, forteller Øystein. Sammen med «Høggera» blir det Rock & Roll-potpourri med norske låter. Utgangspunktet for det hele er at det skal være et studioshow med publikum i salen. Det er publikumssituasjonen som er rammen rundt det hele, forteller han.

Selv om showet er Øystein Sundes eget, er det mange andre som også står bak. Yngvar Numme er instruktør. Han har vært med på idéplanet hele tiden, skrevet sketsjer og manuskripter. En veldig flink herremann som fortjener mye ros, sier Øystein. Vi må heller ikke glemme Jo Vestly fra NRK. Han har regien og gjør en storartet jobb. Det samme gjelder Øyvind Klingberg, som er ansvarlig for at det musikalske klaffer.

– Har dere hentet noe fra Tønsberg-showet «Lufta er for alle»?

– Nei, det har vi tenkt å spare til revyen på Chat Noir til høsten. Den går vi i gang med like over nyttår. Tønsberg-showet var en enakter, så vi må skrive en akt til. Har ikke tenkt så mye på det ennå, men det surrer jo alltid et eller annet oppe i tørketrommelen, sier tobarnspappaen og bleieskiftarbeideren Øystein Sunde samtidig som han gir lille Turid instrukser om hva dukken skal ha på seg.

– Ellers kan jeg fortelle at jeg har laget en ny plate. Den kommer til våren, forteller han.

På tide å bevege seg. Trubaduren kler på seg som om han skal på polarekspedisjon, griper gitaren og plasserer Torbjørn i baksetet på firehjulstrekkeren. Så bærer det av sted, ut gjennom hullet i hekken og bort til Skarnes Bilhoggeri for fotografering.

(Signe Dons, A-Magasinet 28. desember 1985)