Hvor meget skal til, ja hvor meget skal til av forfattere, visesangere og jazzmusikere for å få Moldes befolkning til å skru av TV-apparatet og oppsøke festivalens arrangementer? Riktignok var salen så å si full da Festival-ukas første arrangement gikk av stabelen i går kveld i Rådhuset. Det var bare ikke dem man hadde ventet som trampklappet til de unge lyrikere og lot bifallet bruse mot Jan Garbarek og hans kompanjonger, eller «Christiania Fusel & Blaagress». Det var tilreisende og stort sett unge mennesker som gjorde kvelden til en publikumssuksess.
Det skal sies med en gang at gårsdagens arrangement langt overgikk de mest optimistiske forhåpninger fra en publikumers side. Man tenkte gjerne: Hvordan skal dette foregå uten at uttrykksformene skurrer mot hverandre? Hvordan i all verden skal en unngå at kontrastene ikke overdøver prestasjonene? Langt på vei må en nok gi konfransier Gunnar Bull Gundersen æren for at det hele gled så godt som det gjorde. Men en kan være fristet til å si at arrangementet indikerte noe mer; nemlig at disse uttrykksformene kan møtes, ja at nettopp kontrastene understreket en kunstnerisk helhet. Når alt kommer til alt spørs det om ikke det siste er det vesentlige ved årets Molde-festival.
Om en går til enkeltinnslagene var jo «Christiania Fusel & Blaagress» det vi visste minst om på forhånd. Gruppen innfridde langt på vei forventningene. Riktignok ble deres siste avdeling kanskje i lengste laget. Kari Svendsen var et uhyre sjarmerende bekjentskap. Øystein Sunde viste også gode takter, men det kan sies om gruppen generelt og Sunde spesielt at en står overfor talenter som ennå ikke står i full blomst.
De tre forfatterne Gunnar Bull Gundersen, Jan Erik Vold og Kjell Heggelund møtte, takket være deres egen måte å opptre på, et sjeldent åpent publikum. Bull Gundersen betrodde forøvrig salen at det var lenge siden han opplevet maken. De beviste ettertrykkelig at våre dagers forfattere ikke er så uten kontakt med publikum som det sies. En ser med stor spenning fram mot de resterende lyrikkarrangement.
Jan Garbarek, Calle Neumann, Terje Venaas og Svein Thorsø må også nevnes for et «preludium» av høy klasse. Vi gleder oss til å høre dem videre i festival-uka.
(Romsdals Budstikke 29. juli 1968)