– Det gjelder å porsjonere ut seg selv, sier Øystein Sunde. I helgen avsluttet han vinterens turne med 36 fulle hus på Østlandet. Siden 2006 har det blitt nærmere 250 forestillinger med «Sånn er’e bare». Nå jobber han med ny plate og turné i september.

– Det er hyggelig å avslutte turneen på Kongsvinger. Jeg gjorde det samme i 1997 og 2004 også, forteller hovedpersonen selv.

Suksessforestillingen «Sånn er’e bare» er den 27. i rekken siden han debuterte med «Sommerens musikalske stjerneshow» i 1971. Han har akkurat rundet av vinterens østlandsturné med bandet Meget i sløyd. Etter 140 forestillinger i Oslo i 2006/07-sesongen dro han ut på veien, men han forventer aldri fulle hus.

– Ingen kan ta ut tinglyst skjøte på suksess. Det handler om å legge breisida til og gjøre så godt du kan. Skrive ett år og håpe på det beste,
understreker Sunde. Totalt har «Sånn er’e bare» blitt spilt nærmere 250 ganger. I januar og februar ble det 36 stappfulle hus. I helgen ble turneen avsluttet med tre fulle hus i Rådhus-Teatret.

Relativt jordnær

Da Øystein Sunde fikk den prestisjetunge «Justerprisen» i fjor, beskrev revykongen Dag Frøland odølingen som et klenodium. Og det er nettopp det Sundes sangskatt er for det norske folk. Det begynte i 1970 med utgivelsen «1001 Fnatt» og singelen «Jaktprat». Albumet solgte til diamant og lå 29 uker på VG-lista.

– Suksessen min kom kastende på meg i 1970. Jeg hadde aldri trodd det skulle bære sånn i vei. Året etter kom «Det året det var så bratt», og både Finn (Kalvik), Lillebjørn (Nilsen) og jeg trodde vi var noe til karer på den tiden. Jeg var i alle ukeblader, forteller Sunde. Der mange av kollegene tidvis har slitt, har Sunde hatt en jevn karriere, med begge beina godt plantet i Skarnes-jorda. Men det kunne gått verre.

– Impresario Jørg Fr. Ellertsen lærte meg at det var viktig å strekke pølsa. I stedet for å være grådig og ta alt du kan med en gang, må du porsjonere ut deg selv og være forsiktig med TV-opptredener. Det er fort gjort å bli overeksponert.

Samler ideer

Det tok av for alvor med «Hærtata hørt» i 1979. Den har solgt imponerende 70.000 album. Så kom «Kjekt å ha» i 1989 og solgte 115.000. Det resulterte i to Spellemannspriser. Da han ga ut «Øystein Sundes 40 beste» året etter stoppet salget på 125.000. Platen «Sånn er’e bare» debuterte på førsteplass på VG-lista i 2005, foran Madrugada. Til sammen har det blitt 14 ordinære plater og to samleplater på 38 år. Og ideene strømmer stadig på.

– Å skrive tekster er en kontinuerlig prosess. Jeg skriver ikke hele tiden, men samler ideer underveis. Etter hvert får du et visst øye for
situasjoner du kan bruke. Det gjelder å notere underveis, forklarer Sunde. Før han gir oss et eksempel.

– Jeg skulle spille for et rederi, og impresarioen min snakket med dem om betalingen. De lurte på «hvordan Sunde ville ha utbetalt honoraret», og impresarioen svarte høflig «kan De ikke skrive en sjekk». Da ble det stille et halvt sekund før karen hos rederiet svarte «jeg skriver ikke sjekker, jeg har folk til slikt». Derfra gikk det meste av seg selv.

Resultatet kan du høre på «Nå er begeret nådd» fra 1999.

Hverdagens problemer

Det nye showet til Øystein Sunde appellere til både unge og gamle fans. Han tar som vanlig for seg hverdagslige ting, som barnefødsler,
prisen på tobakk eller ting du rett og slett bare må huske på. Og selvfølgelig soga om Harald Jordfreser, som han fra scenen spekulerer
i om han bør gi ut en bok om etter hvert.

– Harald Jordfreser har vært med i flere år og det skjer stadig noe nytt. Når det gjelder sangene er det ikke ofte det er de jeg tror blir en hit som virkelig blir spilt. Det viser bare at det ikke er jeg som bestemmer hva som slår an.

Musikk og musikalitet er en viktig del av Sundes verden, men han nekter å kalle seg musiker, fordi han ikke kan bladspille.

– Jeg er musikant, og er ikke spesielt god til å improvisere på gitar. Jeg har musklatur som lear seg fort, og er flink til å spille ting jeg har øvd på. Også spiller jeg musikk jeg liker selv, forklarer han.

Jobber i Excel

Fra scenen kan ikke Sunde dy seg for å slenge noen sleivspark til Windows-verdenen. Selv er prylgrabben fra Odalen erklært Apple Macintosh-fan, men ett Microsoft-program klarer han seg ikke uten.

– Jeg skriver låter i Excel fordi arket du skriver på er så stort. Et Word-dokument er bare A4, mens du kan lage rutene lange og kopiere ting rundt i et regneark. Noen ganger lager jeg en kolonne med rim, og skriver notene ved siden av. Excel er veldig bra. Det skal Microsoft ha, humrer han.

Humoren til Sunde er ofte litt mer på kanten under showene enn på plate. Det avhenger av sammenhengen, forklarer han.

– Dette er jo folkehumor. Min erfaring er at folk ler av gjenkjennelse, overraskelse og redsel. Er det overraskende nok, synes jeg det kan forsvares på scenen. Eller hvis logikken er på bærtur. Men jeg går aldri ut og leter etter slike poenger.

Synger på norsk

Det norske språket er et hjertebarn for Sunde. Han har ikke noe problem med at folk synger på engelsk, men synes det er synd at ikke flere skriver og synger på norsk.

– Norsk er ikke like sangbart som engelsk, blant annet kommer den bestemte artikkelen til slutt. Så det krever litt øving. Jeg var ikke spesielt flink i starten, men fikk øvd meg på Dolphins på 60-tallet, sier han.

Norsk rock begynte for alvor å synge på norsk på 80-tallet. Da hadde Sunde holdt på i over 15 år allerede, sammen med folk som Lillebjørn Nilsen og Ole Paus.

– Det finnes mange eksempler på norske artister som fikk et gjennombrudd da de begynte å synge på norsk, som Jonas Fjeld og Henning Kvitnes. I dag ser jeg det blir stadig flere rapartister som finner sin egen stemme på norsk. Og jeg har sans for artister som Odd Nordstoga, Kaja Huuse og brødrene Bremnes.

Ny plate på gang

Nå får Øystein Sunde noen måneder med mindre reising, før han igjen skal ut på tur i september.

– Vi skal ha en liten turné og spille på en del mindre kulturhus vi ikke har vært innom nå. Det går ikke an å komme tilbake til samme sted etter bare et halvt år, poengterer han. Han arbeider for tiden med en ny plate sammen med bandet Meget i sløyd. Den vil inneholde låter fra «Sånn er’e bare» og noen nye i tillegg. Utgivelsesdatoen er ikke fastsatt.

– Ikke alt scenestoff egner seg for plate. Det er to forskjellige måter å kommunisere på. En forestilling ser du gjerne en gang, mens platen kan spilles mange ganger. Da må jeg legge litt mer arbeid i form, men står samtidig friere fordi folk får flere sjanser til å høre teksten. På scenen kan det ikke bli for finurlig, forklarer Øystein Sunde, som forhåpentligvis avslutter neste turné på Kongsvinger også. Det har tross alt nesten blitt en tradisjon.

(Lars Ovlien, Glåmdalen 10. mars 2008)