Utgivelsene

Utgivelsesdato: 22. mars 1991

1991: Tomato XLP 22020/21 (2LP)
1991: Tomato XMC 22020/21 (2MC)
1991: Tomato XCD 22020/21 (2CD)
1992: Spinner Records GTXMC 2012/13 (2MC)
1992: Spinner Records GTXCD 2012/13 (2CD)
2002: Spinner Records SRXCD 2012 (2CD) *

**) Inneholder bonuslåtene «Frk Bibelstripp» og «FBI».

Sporinfo

Jaktprat
Super-SS-Rally-GT-Fastback-Hardtop-Sprint
Sigurd Jorsalfar
Fire melk og Dagbla’ for i går
På Lambertseterbanen
Piken fra konfeksjonsfabrikken
Fender-slåtten
Hvis dine ører henger ned
To igjen
Det året det var så bratt
Fanitullen
Sjømannen og vannsenga
Kjepper i romjula
Vippetangen konditori
Det ække lett å værra kuul
Ferietips
Pub-til-pub-skoa
Samba til trøst
Forbikjøring
Odals-reggae
Sjæddåvv-bandet
2003, en butikk-odyssé
Byens Hi-Fi-asyl
Svigerfars motorsag
Barkebille boogie
Liten og grønn
Modællfly og radiostyrt
Tyskleksa
Vi pusser opp på badet (Sjarmør i pels nr. 2)
Bleieskiftarbeider
Påsketur
Pendler’n
Mesterkokken
Hummerteiner og krabbefelt
Da er rådyra gode
Nattoget
Gåsemor
Kjekt å ha
Ambassanova
Gammal Amazon
Frk. Bibelstripp *
FBI *

*) Bonusspor på 2002-utgaven

Trivia

Salgstall: 127.000

VG-listen: 13 uker fra uke 15/1991 til uke 29/1991 – oppnådde en andreplass

Den første norske platen som ble lansert med tv-reklame.

Etter mye press fra fansen om gjenutgivelser av de eldste skivene, gir Sunde klarsignal for en samleplate, «Øystein Sundes 40 beste», i 1991. På den aller første CD-utgaven klarer man å rote til rekkefølgen på låtene på omslaget. Ved andre gangs utgivelse er fadesen rettet opp, men plateselskapet får kritikk for at det ikke foreligger et fyldig hefte med CD-en. «40 beste» utgis på Spinner i 1992 med rikt illustrert 28-siders informativ bok. Dobbelt-albumet rundet 50.000 solgte før jula 1991. Ved nyttårsskiftet 2002/2003 ble CD-ene utgitt på nytt, denne gang i enkeltpakning.

Anmeldelser

ADRESSEAVISEN v/ «ole je»

Det er 21 år siden unge drabantby-Øystein tok Norge med storm med sin hesblesende og, ihvertfall dengang, rasende morsomme «Jaktprat». Siden den gang har han vært en norsk institusjon, rappkjefta, rappfingret – og alltid parat til et ordspill eller en blødme. Elsket av folket, men kanskje ikke helt opptatt i det gode selskap før han startet Gitarkameratene og ga ut sin desidert beste LP «Kjekt å ha» i 1989. På «Kjekt å ha» klarte han som aldri før å kombinere kjekkaseri og gitarferdighet med gjennomført enhetlig musikalitet og – faktisk – tekstmessig DYBDE.

Når hans plateselskap Slagerfabrikken har samlet Øysteins beste sanger fra 21 år er det et enormt marked for den. Mange har først lært Øystein å kjenne gjennom hans siste LP og Gitarkameratene. Det er naturlig at hovedtyngden av materialet er fra hans eldste produksjon. Og det er naturlig at ordgyteriet får dominere. I en historiebok som dette er det selvsagt umulig å være hundre prosent i utvalget, men i all hovedsak er de kjæreste øyeblikk med. Det betyr også at platen som helhet blir litt masete – «Super-SS-Rally-GT-Fastback-Hardtop-Sprint», «Hvis dine ører henger ned», «Pub-til-pub-skoa», «2003 – en butikkodyssé», «Byens Hi-Fi-asyl», «Modællfly og radiostyrt», «Bleieskiftarbeider», «Gammal Amazon» osv. osv. på rekke og rad er kraftig kost.

Men det finnes pusterom med lyrisk stemning også. Og det er ikke vanskelig å bli imponert over styrken i Øysteins materiale når en får det presentert på denne måten. «Øystein Sundes 40 beste» er rett og slett kjekk å ha. Den også.