Sundes verden - 52 av de aller besteUtgivelser

Utgivelsesdato: 15. november 2006

2006: Spinner Records SRXCD 2017/18 (2-CD)

Sporinfo

CD1

1. Jaktprat
2. Frk. Bibelstripp
3. Kjekt å ha
4. Fire melk og Dagbla’ for i går
5. Du må’kke komme her og komme her
6. Byens Hi-Fi-asyl
7. Sokka mine
8. Pendler’n
9. Sjæddåvv-bandet
10. Super-SS-Rally-GT-Fastback-Hardtop-Sprint
11. Vippetangen konditori
12. Barkebille boogie
13. Det året det var så bratt
14. Vi pusser opp på badet (Sjarmør i pels nr. 2)
15. Bleieskiftarbeider
16. Forbikjøring
17. Hvis dine ører henger ned
18. Gammal Amazon
19. Modællfly og radiostyrt
20. Gåsemor
21. Snøfreser’n
22. Mesterkokken
23. Campingvogna
24. 2003, en butikk-odyssé
25. Smi mens liket er varmt
26. Ute var det sol

CD2

1. Bokreol
2. Skal det være noe mer før vi stenger
3. Det ække lett å værra kuul
4. Hest er best som pålegg
5. Da jeg var en liten gutt
6. Folk til slikt
7. Fender-slåtten
8. Odals-reggae
9. Oslo Maraton
10. Sjømannen og vannsenga
11. Påsketur
12. Liten og grønn
13. Kulingbarsel
14. Svigerfars motorsag
15. Syk ’84
16. Kjepper i romjula
17. Åna Sira
18. Den aller største noen noensinne hadde sett
19. Ferietips
20. Fanitullen
21. Jeg er min egen bestefar
22. Tyskleksa
23. Ambassanova
24. Peiling på seiling
25. Bruktbilsamba
26. Jeg kommer ikke på nettet (Sånn er’e bare)

Anmeldelser

Dagbladet: Øystein Sunde er en sjanger i seg selv. I snart 40 år har han servert vokalakrobatikk og vindskeive betraktninger på de fleste sider av hverdagslivet til velkjent gitarakkompagnement. Gjennom en lang karriere har han et vell av høydepunkter, og på «Sundes verden – 52 av de aller beste» finner vi de fleste. «Jaktprat», «Liten og grønn», «Super-SS-Rally-GT-Fastback-Hardtop-Sprint» og «Fender-slåtten» er Sunde på sitt beste. Men disse og mye, mye mer fra denne plata er allerede å finne på «40 beste» fra 1990. Terningkast 4

VG: Øystein Sundes «Sundes verden» blir sluppet i to versjoner – én dobbel med 52 sanger, én enkel med 26. Et visst musikalsk trangsyn og en inngrodd uvilje mot å ta noe som helst alvorlig (det føles som en aldri så liten lise når platenes ene virkelige fra-hjertet-sang, «Ute var det sol», kommer), medfører at enkeltutgaven vil være tilstrekkelig for de aller fleste. Folk som ikke skygger unna en overdose rappkjeftet tullball, kan imidlertid finne det meste av det beste på den doble. Terningkast 4

Moss Avis: Hvis man velger å porsjonere ut sangene på Øystein Sundes nye doble samling, hvor han oppsummerer karrieren så langt, har man en sang for hver uke et helt år. Som navnet, «Sundes Verden – 52 av de beste sangene» (Spinner Records), antyder er nemlig dette en ganske formidabel vareopptelling på lageret. Et lager som strekker seg helt tilbake til 1970, og Sundes første album – «1001 fnatt» og som oppsummeres med fjorårets «Sånn er’e bare». I tillegg er det også tatt med et spor («Fanitullen») som Sunde gjorde med Christiania Fusel & Blaagress i 1972. Sunde gjorde et tilsvarende dypdykk i katalogen i 1991 med «Sundes beste» – som inneholdt 40 låter. Noen av oss vil hevde at Sunde – på tross av det glimrende fjorårsalbumet – har mistet litt at brodden i løpet av årene. Og det er ikke til å stikke under en stol, spesielt ikke når man her får utdrag fra hele karrieren servert på to plater, at han nok er blitt en smule mer familievennlig med årene. Det er gått noen år fra ’76-innspillingen «Det ække lett å værra kuul» til fjorårets varme hyllest til sin avdøde far i «Ute var det sol», for å si det på den måten. Allikevel er dette en oppsummering av karrieren til en av landets mest populære artister som viser en spennvidde både i tekster og musikk – uten å forlate den røde tråden – som de fleste nok kan misunne ham. Hans første plateselskapssjef, Mikkel Aas har skrevet utfyllende linernotes, men vi savner kanskje litt mer info rundt alle de musikerne Sunde har omgitt seg med i mer enn 35 år. Allikevel er dette en samling, på tross av at den ikke er kronologisk satt sammen, som er vel verdt en tur til platebutikken.

Drammens Tidende: En av landets mest folkekjære artister med 52 av sine mest kjente låter fra en 35 år lang platekarriere siden debuten i 1970. Meget bra og informativ booklet, og etter mer enn 1,1 millioner solgte album er snart 60 år gamle Sunde en legende i norsk musikk man kanskje bør ha en samle-cd med. Terningkast 4

Fredriksstad Blad: Øystein Sunde har vært en høyst oppegående aktør i norsk musikkliv siden 1970. I løpet av disse 36 årene har han rukket å gi ut 14 soloplater, to med Gitarkameratene, to utgivelser i Sverige og én med Christiania Fusel & Blaagress. Nå, et par måneder før han runder 60, oppsummerer den muntre trubaduren karrieren så langt med dobbeltalbumet «Sundes Verden». Dette er et skattkammer med smilehull, og bør således forefinnes i ethvert dannet hjem. 52 låter fra en hel karriere er det blitt plass til, mange av dem klassikere av det gylne slaget. Jeg ble hekta på Sunde allerede i 1970 da han gjorde «Jaktprat» til folkeeie. Året etter kom «Det året det var så bratt». Jeg var solgt. Her var en mann som sang både fort og morsomt om livets små og store tildragelser. Og i tillegg spilte gitar som en gud. Siden har han fortsatt med det, til nasjonal forlystelse. Dette dobbeltalbumet bør konsumeres i moderate doser, fortrinnsvis i lystige stunder. Eller når man er litt nede og trenger til en oppmuntring. «Sundes Verden» er utvilsomt høstens musikalske lykkepille. Terningkast 5

Glåmdalen: Han har allerede solgt over en million plater. Onsdag gir Øystein Sunde like godt ut to nye. Begge er samlealbum, og Sunde og hans Spinner Records har like godt gitt deg muligheten til å velge en kort og en lang oppsummering av odølingens karriere. «Sundes Verden» kommer både som enkel og dobbel cd når den foreligger i butikkene onsdag. Øystein Sunde har passert over 1,1 millioner solgte plater, og er med dette en av de mest solgte norske artistene gjennom tidene. Det er en høyst vital mann som runder 60 år i januar. Mens de to cd’ene lanseres tirsdag, spiller Sunde selv showet «Sånn er’e bare» for fulle hus på Dizzie Showteater.

Romerikes Blad: Alle bør ha minst ei Øystein Sunde-plate. Denne passer bra. På denne 60-årsmarkeringen av et album finner du Sunde-låter av alle arter, fra samtlige album fra og med debuten «1001 fnatt» (1970). Sunde er en racer i ordspill, en fyr som tar ting på kornet, og en luring med evnen til å trekke stor humor ut av helt hverdagslige ting. Dessuten er han en fin musiker, en strengeleker som både kan være lynkjapp og følsom. Øystein Sunde kan også unnlate å være morsom når han vil. «Ute var det sol» fra fjorårets «Sånn er’e bare» er et godt eksempel på en Sunde-tekst til ettertanke. Her finner du også den fantastiske «Fender-slåtten» fra «Det året det var så bratt» (1971). Forbilledlig samleplate: 52 sanger og et informativt hefte. Ypperlig. Terningkast 6

Telemarksavisa: Øystein Sunde nærmer seg de 60, og feirer på forskudd med et dobbeltalbum av typen «Best of», eller som det står i coveret: «52 av de aller beste». Artist- og underholdningsveteranen har opparbeidet seg et stort arsenal av kjente hits. Han må dessuten ta skylda for mange innarbeida munnhell á la «Du må’kke komme her og komme her» og «Kjekt å ha». Tidligere har han utgitt sine 40 beste. På «Sundes verden» er alle de kjente slagerne samlet i en diger godtepose sammen med et fyldig teksthefte, og innholdet spenner fra gamle travere som «Jaktprat» til «Gammal Amazon» via «Frk. Bibelstripp» og nyere låter som «Hest er best som pålegg» og «Jeg kommer ikke på nettet (Sånn er’e bare)». Øystein Sunde, med sin rappe kjeft og sitt kløktige gitarspill, er nærmest en sjanger i seg selv å regne. Skal du ha mannens humoristiske betraktninger samlet og forent, er dette utgivelsen, med viser hentet fra «1001 fnatt» fra 1970 til fjorårets «Sånn er´e bare». Et must for Sunde-fans og mange andre. Terningkast 5

Sarpsborg Arbeiderblad: I norsk visetradisjon står Øystein Sunde i en spesiell posisjon. Ikke bare på grunn av hans særegne tekster – han er også en av de desidert mest suksessfulle når det kommer til salgstall. Det er det en grunn til – og den grunnen vises med all tydelighet når han nå har samlet sine beste låter. Du kan attpåtil velge mellom et utvalg på 26 eller 52 spor. Uansett er et overveiende flertall av låtene er «mangemannseie» i Norge. Vi har hørt den største. Samlingen har vokst med 12 låter siden forrige oppsummering – i 1991. Det til tross for at han bare har begått tre studioalbum siden den gang. Dosen Øystein Sunde er derfor i største laget, men velger du denne trenger du kanskje ikke kjøpe så mye annet av det mannen har gitt ut. Sånn sett kan den være kjekk å ha, for å sitere artisten selv. Last ned: «Jaktprat», «Pendler’n», «Campingvogna», «Svigerfars motorsag». Terningkast 4

Østlendingen: Undertegnede er neppe den eneste som er så fantasiløs (eller så genial) at tittelen på anmeldelsen blir «Kjekt å ha» om dobbeltalbumet med 52 låter fra Øystein Sunde. Den ordsjonglerende gitarstrengbehandleren fra Skarnes runder 60 år i januar, og her får du oppsummeringen av karrieren. Sunde-klassikerene kommer rullende en etter en etter en etter en fra åpningssporet «Jaktprat» til spor nummer 52, «Jeg kommer ikke på nettet (Sånn er’e bare)». Siden 1970 har Øystein gitt ut 14 rene Sunde-plater, i tillegg har han to med Gitarkameratene, to plater utgitt i Sverige og en med Christiana Fusel & Blaagress. Til sammen har platene solgt over 1,1 millioner eksemplarer. Trenger du en grei julegave til deg sjøl av en av landets mest folkekjære artister, så nøy deg ikke med «Fire melk og Dagbla’ for i går» neste gang du er på handletur, men få med deg denne også. PS: Ekstra pluss for innholdsrikt cover om Sundes karriere. Terningkast 5

Aftenposten: Vi som så en lurvet fyr med masse hår og skjegg som råkjørte traktor på TV i 1970 mens han sang «Super-SS-Rally-GT-Fastback-Hardtop-Sprint», ble mektig imponert over Øystein Sunde. Han spilte skrudd piggtrådgitar på «Fender-slåtten», laget solidaritetsanger om oss som var barn («Fire melk og Dagbla’ for i går») og harselerte med hippiene («Det ække lett å værra kuul»). Etter hvert som 1970-tallet ble 1980-tallet og nye tiår rant forbi, ble Sunde i stadig større grad oppfattet som en livsstilskommenterende familieunderholder med ordtette tøysetekster. Men sanger som «Frk. Bibelstripp», «Skal det være noe mer før vi stenger?» og «Folk til slikt» har sting så det holder. Han har sparket mot norsk sidrumpethet og urban hiphet og preges av bunnsolid idrettshat. Sunde har både endevendt og skapt munnhell, og han er en ypperlig gitarist. Men som komponist og arrangør kan han bli mer gøyal enn godt er. «Odals-reggae» er mye å ta, for eksempel. Terningkast 4

Bergensavisen: I snart 40 år har Øystein Sunde vist det norske folk at han er like kjapp i kjeften som i fingrene. Sunde er først og fremst en glimrende gitarist. Hør bare på «Skal det være noe mer før vi stenger?» der han suser avgårde i et forrykende tempo. Tekstmessig svinger han fra det treffsikre til det mer banale. Øystein Sunde debuterte med «1001 fnatt» i 1970. Låter som «Jaktprat» ble en radiofavoritt, men samtidig ble Sunde en outsider i visemiljøet der tekster forankret på den politiske venstresiden var det som gjaldt. Men strengemesteren har vist at han har en stayerevne som mange av hans samtidige 70-tallskamerater manglet. «Sundes verden» med over 50 velkjente låter er en bekreftelse på det. Terningkast 4

kulturo.no: Han er sagt å være en av verdens beste gitarister, og humoren er det heller ikke mye gæli med. Med sitt andre ”Best of”-album er det klart for underholdning av god gammel årgang. Øystein Sunde er for de aller fleste nordmenn en kjent musiker. Uttrykk som ”smi mens liket er varmt”, ”kjekt å ha” og ”du må’kke komme her og kommer her” har glidd rett inn i nordmenns vokabular. Men det er ikke bare velskrevne, vittige tekster som har blitt Sundes varemerke. Han har oppnådd stor status som ikke bare en av Norges beste gitarspillere, men kanskje en av verdens beste. Og allerede på første låt, beviser han begge deler, ”Jaktprat” er en bauta blant norske låter. Det er utrolig hvor mange gode minner som strømmer på når denne plata står i spilleren. Hitene kommer på rekke og rad, det begynner med den nevnte ”Jaktprat”, og fortsetter med ”Frk. Bibelstripp”. De fleste av sangene er ganske lystige i tonen, men slageren ”Det ække lett å værra kuul” går litt tregere, men har til gjengjeld en meget treffende tekst. Sunde hadde sin spede start på viseklubben Dolphins i Oslo. Her hadde han selskap av andre storheter i norsk musikkliv, verdt å nevne er Finn Kalvik, Lillebjørn Nilsen og Kari Svendsen. Det var på denne tiden at Sundes første låt så dagens lys etter en nattevakt på Kolsås. ”Fire melk og Dagbla’ for i går” gikk rett inn på Sundes første album ”1001 fnatt”. Og siden har det gått slag i slag, album etter album, og suksess etter suksess. Etter en veldig suksessrik periode med Gitarkameratene på begynnelsen av nittitallet har Sunde de siste årene klart seg godt på egenhånd. Og nå er det altså klart for hans andre oppsummering av en lang karriere. Det er gitt ut to versjoner av dette albumet, en med 26 låter og en med dobbelt så mange. Og skal du velge, så plukk med deg det sistnevnte. Det er mange klassikere på dette samlealbumet som også finnes på Sundes forrige samlealbum fra 1990, men siden da har det også kommet noen nye låter til, blant annet fra albumet ”Du må’kke komme her og komme her” fra 1994. Her er det nemlig veldig mange perler, og et utrolig gitarspill. Musikkstilen kan til tider helle mot banjo-country-visepop, men det er altfor vanskelig å legge Sunde i noen bås, det finnes nemlig ingen bås. En stor mangel er det også ved dette samlealbumet, ”Sigurd Jorsalfar” har nemlig blitt borte i samlingen. Til tross for at ”Sigurd Jorsalfar” mangler, klatrer denne plata lett oppover favorittlista. Om du ikke ler, så blir du sittende å måpe over gitarspillet. Tekster som ”det er lenger til London enn med fly” går inn i historien som store humorperler sammen med ”spiste fårikål og snubla mens jeg datt”. Det er sjelden ei plate er så solid som denne, den tåler rotasjon på rotasjon uten at du blir lei. Og om det kanskje ikke er den plata du ønsker deg aller mest, så kan det være en idé å kjøpe den til en og annen far ute i de tusen hjem. Dette er nemlig en plate de fleste fedre koser seg med, og så kan du jo alltid tyvlåne… 9 av 10

Tønsbergs Blad: Det er med Øystein Sunde som med Twist: Alle har en favoritt. På dette eksemplaret er det hele 52 av godbitene å velge mellom. «Frk. Bibelstripp», «Barkebille boogie», «Svigerfars motorsag», «Bleieskiftarbeider», «Modællfly og radiostyrt», «Du må’kke komme her og komme her» med mer. Velg selv. Bare det å spille gitar som Sunde er jo en enorm prestasjon i seg selv. Når han altså samtidig har samme tempo og presisjon på den vokale avleveringen, er det ikke annet å gjøre enn å gi seg ende over. Mannen passerer nå de 60 og tiden er kommet til å summere opp karrieren. Dette er humor og musikk som krysser over alle aldersgrenser, og som med sin sterkt folkelige appell går like greit hjem hos lillebror så vel som hos bestemor. Denne utgivelsen kommer i både enkel og dobbel utgave. Hvor stor dose Sunde som er å foretrekke, får bli helt opp til den enkelte selv å avgjøre. Personlig sier jeg det bare med mannen selv i Gitarkamerat-låta «Ambassanova»: «En passe enkel, passe dobbel passer meg!» Terningkast 5
Hamar Dagblad: Undertegnede er neppe den eneste som er så fantasiløs (eller så genial) at tittelen på anmeldelsen blir «Kjekt å ha» om dobbeltalbumet med 52 låter fra Øystein Sunde. Den ordsjonglerende gitarstrengbehandleren fra Skarnes runder 60 år i januar, og her får du oppsummeringen av karrieren. Sunde-klassikerene kommer rullende en etter en etter en etter en fra åpningssporet «Jaktprat» til spor nummer 52, «Jeg kommer ikke på nettet (Sånn er’e bare)». Siden 1970 har Øystein gitt ut 14 rene Sunde-plater, i tillegg har han to med Gitarkameratene, to plater utgitt i Sverige og en med Cristiana Fusel & Blaagress. Til sammen har platene solgt over 1,1 millioner eksemplarer. Trenger du en grei julegave til deg sjøl av en av landets mest folkekjære artister, så nøy deg ikke med «Fire melk og Dagbla’ for i går» neste gang du er på handletur, men få med deg denne også. PS: Ekstra pluss for innholdsrikt cover om Sundes karriere. Terningkast 5