En mester med ord og musikalsk til tusen. Det er sagt før om Øystein Sunde og gjelder fortsatt. Nitimens premiereløver Andreas Diesen og Rune Alstedt har sett Sundes nye show.

– Når man skal beskrive Øystein Sunde, kan vel jeg sitere Andrè Bjerke som en gang sa om seg selv at han «bedrev ord».

Sunde raljerer like gjerne om den tyske bobilen på norske veier, som håndtverkere på sitt aller verste -alt med like innful ironi, sier Diesen innlednigsvis.

Han legger til: – Et nummer som «Dans på Röhmertopf» vil kanskje få Ole Ivars til å fundere litt på hva de driver med. Og raljeringen med hvordan hans visevenner ville fremført Sunde-tekster er selvfølgelig nådeløst morsom. Og like nådeløst: Den myke mann får det absolutte dødsstøtet!

Premiereløve Alstedt er opptatt av musikaliteten:

– Ikke bare Sundes egen, men han har med seg musikanter som bygger opp under hans finurlige låter. Jeg har lyst til å framheve en: Pianisten Olga Konova fra Russland. Hennes tolkning av en klassisk Sunde-låt, er helt utrolig. Alle musikkformer takler hun like godt,- for en musikant!

Og premiereløve Diesen er enig, men vil tilbake til «formannen» i det musikalske ensemblet:

– Sunde selv gjør plass for en gripende sang der han grubler over det å måtte bisette noen utrolig nær,- og hva det gjør med oss. Her rører han ved noe sårt hos oss alle: Vemodig vakkert er det, hans varme farvel med faren. Nok en ny side ved Øystein Sunde…

Premiereløve Alstedt koste seg med den visa som også mange andre fikk med seg under utdelingen av Komiprisen på NRK1,- den om den stakkars fjærballen som ikke klarte å «komme opp» i dyre-kanalenes verden.

– Det er humor og humør over sangen om den stakkars «Boltiten». Og Sunde har selvfølgelig gjort skikkelig research. For denne vadefuglen (Eudromalis morinellus!) som hekker på høyfjellet eksisterer selvfølgelig. («Hunnen er klarere farget og litt større enn hannen. Hannen ruger ut eggene og passer ungene»-står det i oppslagsverket…noen som fatter?)

Premierløvene Diesen og Alstedt gir Øystein Sunde en åtter på Nitimeblinken

– Dette er noe av det vesentlige ved Sundes eventyrlige verden, mener Diesen. -Det han tar opp har rot i virkeliogheten. Det er bare det at han setter temaene så vidunderlig på spissen! Og i konkurransen om hvem som kan få flest ord med i en sang på tre minutter, står tungevrideren Sunde i en særklasse.

Han ikke bare har mange ord, men mange av dem er ganske nye, også. Kanskje vår tids mest oppfinnsomme orskaper,- eller ordbruksobservatør.

– Han kunne fått eget professorat i nyord, mener Alstedt. Men fortsetter:

– Noen svakheter har nok også denne forestillingen. Mellom alle disse flotte visene fyller han mellompraten med små verbale skisser. Og her dukker det opp for mange gamle kjenninger,-gamle vitser og morsomheter. Her plumpes det litt uti til tider, -med frekkiser som har gått ut på dato, så og si.

– Men ett prateinnslag er festlig: Det er «historietimen» -med Sigurd Jordfreser i dypeste indianerland hvor intet ord eller uttrykk kan være trygg på å ikke bli vridd på. Råmorsomt, Øystein!

Nitime-premiereløve Diesen kaller det mitraliøsesalver av ord og kan forstå at selv en syngende pratmaker kan få glipp i tannstillingen i blant:

– Det blir jo noen blindgjengere på en premierekveld. Selv kunne jeg neppe ha husket en tiendepart. Derfor kan det virke litt urettferdig å la dette trekke ned,- dette er borte i løpet av utrolig kort tid.

Nitimens to premiereløver er nokså enige om konklusjonen:

Folk har mange sundefundigheter å se fram til på Dizzie i høst. Men det bør trekkes litt for vitser utgått på dato,- uansett hvor lunt de er framført. Små glipp i kortidsminne når det gjelder tekstene, må bemerkes, -selv om det kanskje «går over»..

Men en meget sterk åtter -som aldeles nesten berører streken mot nier’n på Nitimeblinken -blir den endelige konklusjonen fra Nitimens premiereløver Andreas Diesen og Rune Alstedt.

(NRK.no, 13. september 2002)