– Det har vært et utrolig år. Eventyrlig gøy og helt utrolig slitsomt. Så nå håper jeg bare 1990 snart går over. For det kan jo ikke fortsette slik, sier Øystein Sunde.

Årets Spellemann, platina for «Kjekt å ha» før jul (da passeres solgte 100 000) , suksess med Gitarkameratene. Og nå ny visebok. Ikke rart 43-åringen ikke rakk å markere sitt 20-årsjubileum som artist. Så lenge er det siden «Det året det var så bratt» og debutplaten «1001 Fnatt».

Siden er det blitt 13 i tallet – hvis en Christiania Fusel & Blaagress regnes sammen med to ganger Gitarkameratene. Med elleville Eldar Vågan som illustratør, har Øystein Sunde plassert 33 tekster mellom permene på «Kjekt å ha – 1».

Bind 2 loves neste høst. Ellers vil han forsøke å la nyttårsløftet «Mer tid til familien» ikke bli bare et håp denne gang. Stort mer hverken tørr eller vil Øystein røbe om 1991:

– Den siste uken har jeg nærmest ligget i trykktank med snorkerøret rett i taket hjemme på Årnes. Må forsøke å utligne trykket mellom hektisk turnéliv og familien før jeg kan begynne å fungere normalt igjen.

15. november sa Gitarkameratene takk og farvel på Lillehammer. Kanskje kommer vi sammen igjen om noen år, hvis alle har tid og lyst. Det er vanskelig å spå, især om fremtiden. Men uten overskudd og felles glede fungerer ikke et slikt samarbeide, sier Øystein.

Det var Jan Eggum som hadde det mest travelt. På nyåret kommer Bergenstrubaduren med ny plate – den første på fem år med nytt materiale.

Men Øystein Sunde klager ikke over noen timer fri nå før jul. Det har virkelig gått med turboen inne de siste to årene. Selv har han ikke peiling på hvor mange hotellrom det er blitt, men så lenge kona Gudrun ikke klager, er det all gleden Øystein husker best:

– Du velger ikke selv å bli artist. Det er publikum som velger deg. Sånn sett er jeg utrolig priviligert, som fortsatt kan få gjøre min greie uten å måtte tenke på stadig mer «hæppe» 14-åringer. Og så har jeg det forferdelig moro selv.

– Går du svanger med flere bokprosjekter?

– Njaei. Jeg har jo en skuff for det meste, men jeg tror vanlige bøker tar så fryktelig lang tid å skrive. Dessuten vet jeg ingenting om sånt. Og så eier jeg ikke tålmodighet. Men 18 år efter den siste viseboken, synes jeg bare at jeg måtte jeg sette meg ned å få gjort noe med den saken.

Øystein Sunde ler godt når han kikker tilbake på sin plateproduksjon. Det er fint lite å henge med gjeipen for. «Året det var så bratt» fra 1971 var den platen som relativt sett har solgt best. 42 000 Lper forsvant som dugg i vått hvetebrød. Og dengang lå platinaplaten på 24 000 eksemplarer…

– Og så elsker jeg å synge på norsk. Jeg sier som Jan Eggum: «Den som ikke har noe å fortelle, må så gjerne gjøre det på engelsk…»

(Per Annar Holm, Aftenposten 28. november 1990)