Suksessen med turné og TV-opptreden – og nå LP, fører til fortsatt samarbeid mellom de muntre herrer i Gitarkameratene. Fra å synge hverandres låter, skal åndsverkene nå utvikles sammen.
– Hva som kommer ut av det? Nei, det er det som er forundringspakken. Hele prosjektet med Gitarkameratene har vært stadige punkteringer av ballonger vi ikke kjente innholdet i, sier suksesskameratene i munnen på hverandre. Det begynte med 10 planlagte konserter. Foreløpig er det blitt 30 – og flere planlegges.
I dag er et konsertopptak å finne på plate – med vitser, latter, applaus og forrykende gitarspill – og sang. På norsk.
Samarbeidsproblemene kan bli store mellom trubadurene. Det foregikk en krig før navnet Gitarkameratene ble banket igjennom. Før det svirret forslag som «Alt for damene», «Firerbanden», «Plektrene kaller», «Sex & Drugs & Visesang» og noen andre som ikke egner seg på trykk.
Det ligger tradisjoner i norsk visemiljø bak det som skjer med Gitarkameratene. Men prosjekter som «Ballade», «Det viser seg» og «Rudolf Nilsen»-turneen og LP’en, skiller seg fra planene som nå utarbeides. De erfarne visesangerne skal utarbeide både tekster og melodier sammen. De håper på det økonomer kaller synergi-effekten: Nemlig at en pluss en blir mer enn to.
– Vi ble mer kollektive enn vi trodde før vi hadde prøvekonserten på Ås i fjor. Det blir skapt noe ekstra når vi gjør sangene våre sammen, sier Lillebjørn.
– Det kalles «Fifth Dimension» på norsk, skyter «Leppa» fra Bodø inn.
Startet i studio
Halvdan Sivertsen kommer med sin neste solo-LP om et år. Øystein Sunde og Jan Eggum er på banen i løpet av dette året med nye solo-LP’er. Ideen om samarbeidet ble unnfanget da Lillebjørn inviterte troikaen til sitt studio da han lagde sin siste plate.
– Vil dere følge opp trenden skapt av Tracy Chapman og Tanita Tikaram med enkle arrangementer?
– Den blåser jeg i, sier Øystein Sunde.
Selvsagt. For gitarkvartetten er trenden en gammel livsstil.
(Av Jens Brun-Pedersen, VG 8. mars 1989)