Det ble i sannhet «Trubadurenes natt» på Dizzieteatret i går, med en stemning som ga de fire Gitarkameratene bakoversveis.

I salen tøt det av Gitarkamerat-kamerater, Gitarkamerat-koner og -barn, NRK-venner, showbiz-kolleger, Dizzy Tuner med frikveld, samt stort oppbud et solid, stort, varmt, jublende og typisk norsk publikum.

Stille middag

– Jøss, jeg fikk bakoversveis, jeg gitt. DEN stemningen, stønnet Øystein Sunde matt, og ga mor Åse og frue Gudrun en stor, svett klem i garderoben etterpå – før kjempesuksessen ble feiren med en stille middag med de 20 nærmeste i toppetasjen på Humla etterpå.

Men dit kunne kona Gudrun ikke bli med. Hjemme på Skarnes ventet nemlig barna – med løfte om en tur til pappa Øystein og de andres show en lørdag senere.

– En akustisk, liten premièrefest, supplerte Lillebjørn Nilsen, som hendig nok hadde kona Shari og døtrene Sarah (9) og Siri (5) med til å hjelpe å bære blomsterbuketter.

– Helt i stil med oss.

Halvdan Sivertsen lot seg generøst overøse med komplementer fra «landsmann» Karl Erik Harr, tidligere medskyldig i Sivertsens visebok fra i vår. – Nå har jeg vært på Nationaltheatret og sett «Brand» og på Det Norske og sett «St. Olavs skriv». Det kommer ikke opp mot Gitarkameratene, brummet Harr typisk nordnorsk. – Helstøpt, kara!!!

Yngvar Numme – medstifter og medeier av Dizzieteatret – stakk innom garderoben med samme tversover-smil som han hadde gjennom hele forestillingen.

«Bra, gutter, bra»

– Bra, gutter, bra!!! hikstet han, og hadde i likhet med Grethe Kausland, Benny Borg, Einar Idland og Jon Skolmen brukt frikvelden før Stockholm-premièren på «Festsprell i Dizze tider» neste uke på «teatret sitt» i Universitetsgata.

TV-produsent Stein Roger Bull var innom nærmest for å forsikre seg om at live-showet skulle leve opp til TV-programmet, som han påsto det var like trivelig å lage som å se, som har med seg det meste fra showet pluss litt til og som skal gå på lufta til alt folket over NRK 13. oktober.

Stallmesteren sjøl, Jørg Fr. Ellertsen, mannen som var «medskyldig» i lanseringen av fenomenet Gitarkameratene for to år siden, hadde ikke et øyeblikk betvilt ny, stor suksess.

De dummeste bøndene

– Det er ofte sånn at det er de enkleste tingene som får den største suksessen, hvisket han. – Akkurat som det er de dummeste bøndene som får de beste potetene.

DET hørte ikke Gitarkameratene, somhadde nok med å svirre rundt og skifte skjorter mellom koner, korker, blimster og blitz.

Bjørn Eidsvåg, som hadde med seg sin ellers så PR-forskånte frue Ragnhild Idsøe, understreket at han har mange venner selv, men innrømmet at han var aldri så lite misunnelig på Gitarkameratene som har funnet en så fin arbeidsform med så gode kamerater. NRKs Petter Nome forbereder årets TV-innsamlingsaksjon for Redd Barna, og spanet hemmelighetsfullt på Dizzie-teatret mellom reiser til Etiopia, Thailand og Sri Lanka.

Mens Trond-Viggo bevilget seg voksenkonsert uten et eneste barn i lanken – til gjengjeld som stand-in for Eleonore Bjartveit, som visstnok ikke skal ha hørt om Gitarkameratene. Sa Trond-Viggo.

(Av Ellen Margrethe Sand og Trond Madsen, VG 12. september 1990)