Det mest forfriskende nye på platesektoren er Christiania Fusel & Blaagress. Ansvarlige for det noe egenartede navnet er foruten Kjell Aukrust, to av gruppens medlemmer, Øistein Sunde og Kåre Schanche.

«Blaagress» refererer seg til en spesiell gren av amerikansk folkemusikk, nemlig den såkalte Bluegrass Music, som gruppen er sterkt inspirert av. Siden starten på Dolphins Viseklubb for snaut et år siden, har flere opptredener i radio og TV samt medvirkning både under visefestivalen i Studentkroa og under jazzfestivalen i Molde skaffet gruppen et solid navn og et enormt publikum. Engasjementene strømmer på, men foreløbig tar skolegang mye tid for enkelte av medlemmene.

Gruppens medlemmer:

  • Gerd Gudding, 17 år og gymnasiast, spiller flatfele med tæl.
  • Anne Kristiansen, 17 år, spiller flatfele og brettar (les: vaskebrett).
  • Kari Svendsen, 18 år, tidligere kjent fra opptreden med Young Norwegians, spiller banjo (og munnharpe).
  • Øistein Sunde, gruppeleder, 22 år og elev ved Schau Tekniske Institutt, spiller gitar, mandolin, dobro og ompaphon.
  • Fredrik Wibe, 22 år og reproduksjonsfotograf, er charmør, men så vidt de oppgitte data ikke instrumentalist.
  • Kåre Schanche, 21 år og elev ved Oslo Tekniske Skole, spiller gitar.

Alle seks har fantasi og godt humør. Øvrige fellestrekk er en smule musikalitet og atskillig sans for visesang – da selvfølgelig spesielt «blaagress».

Debutplaten er sensasjonelt morsom. «Det kjem nok betre tider» har den morsomste teksten, men «Mamma vi’kke ha» framføres i slikt lynrapt tungebrekkende tempo at ingen oppfatter ordene likevel, og da kan det jo være det samme.

(Sølvi, Nationen 10. oktober 1968)