Øystein Sunde er en institusjon. Ikke bare det: han er en egen sjanger. Og der er han suverent best.

I godt og vel 50 år har Øystein Sunde (74) satt sitt voldsomme preg på humor-Norge, på musikk-Norge, på språk-Norge … lista kan egentlig gjøres så lang man bare vil. Etter at han har gått der oppe/borte/nede på Skarnes og sparka småstein i et og halvt år, og avlyst premieren på sitt nye show en sju-åtte ganger, var han tydeligvis klarere enn blekk for å møte sitt publikum igjen. Og vi fikk servert bortimot 90 minutter med umiskjennelig intelligent Sunde-humor innramma i den musikalske pakka vi har blitt kjent med og blitt glad i gjennom, akkurat: sånn cirka 50 år.

Med en scenedekorasjon der han hadde plukka med seg mye av hobbyrommet på Skarnes – og det er innholdsrikt – inkludert en Stalincaster-gitar – garantert den eneste på Tellus – og kjemisk fritt for kostymeskift, blei dette ei klassisk Sunde-hyggestund.

Det hele begynte med oppfordring til allsang – sjølsagt i et tempo det verken finnes fingre eller tunger som noen kan henge med på! Så fikk vi et herlig påfyll av nye låter og gamle schlägere som «Byens hi-fi-asyl» og «Påsketur».

Sunde er utstyrt med en observasjonsevne som få andre. Når han så har den unike evnen at han kan skape bilder for oss som får oss til både å tenke og ikke minst smile, så blei det en klassisk Sunde-seier. «Båndtvang», hans usedvanlige morsomme harselas med DAB-rotet, blei et av mange slike høydepunkt for meg.

Sunde ga oss også flere eksempler på works in progress. Han tør det og han har lov til det. Tekster som ikke er helt ferdige, men som har noe ved seg som han sjøl sa. Det er ikke mange av dem der ute, men Øystein Sunde er en av de få som kan tillate seg å ta med seg et halvferdig manusark på scena og la det stå til.

Øystein Sunde har ikke noe mer å bevise. Det er kanskje grunnen til at han gjør det hele tida likevel. Og han gjør det sammen med et strålende og empatisk band bestående av Øystein Fosshagen, Knut Hem, Olaf «Knerten» Kamfjord og Terje Kinn. Bedre reisefølge kunne verken han eller vi ønska oss. Meget+ i sløyd, spør du meg, men det gjør du vel ikke.

Sunde er en nasjonalskatt på mange vis. Han er dødsbra – for å forlenge hans «Dødsbo»-versjon av Ravis «Dødssøt».

(Tor Hammerø, Nettavisen 19. august 2021)