Det gikk ukevis uten at Øystein Sunde plukket opp gitaren. Da han skulle spille igjen, var ikke alt som før. Fingrene fungerte ikke som de skulle.

– Det har vært helt forferdelig, sier artist Øystein Sunde (74). Det siste året har han sett jobb etter jobb bli kansellert. I fjor vår skulle mannen med de vittige tekstene og det raske gitarspillet opprinnelig fylle 28 kulturhus sammen med Ingrid Bjørnov. Coronaviruset traff Norge, og dagene, ukene og månedene gikk uten at visesangeren fikk stå på scenen.

– Jeg gikk og sparket i grusen og kom meg ikke «opp i sadelen». Ut på vien. Det har vært mye fritid. Det har aldri gått så lang tid uten at jeg har spilt, sier han og utdyper:

– Jeg måtte faktisk ta meg kraftig i nakken og spille meg opp igjen. Jeg har liksom aldri hatt noen rutine med å øve bare for å øve. Jeg har spilt gitar fordi det er interessant, moro og utfordrende. Så det var lett å glemme gitaren da Norge ble stengt ned.

Slet med å spille

I juli fikk han mulighet til å gjeste Bjørnovs forestilling ved Hvaler Gjestgiveri i Østfold. Han ble føst takknemlig og glad for muligheten, men så merket viselegenden at ting ikke var som de skulle da han tok strengeinstrumentet fatt.

– Det var tydelig at jeg ikke hadde spilt på en stund, triksene satt ikke som de skulle. Jeg ble faktisk litt deppa. Jeg tenkte: «Har jeg mista det? Kan jeg ikke spille lenger»? Gitaren er jo orkesteret mitt … Men det var jo bare å sette i gang å øve, selv om det var tungt i starten, innrømmer artisten når vi møter ham på Chat Noir. Han er klar med showet «Karusellskapssyk». Det har han vært siden 7. januar, men Corona-viruset har ført til at showet har blitt utsatt hele åtte ganger.

– Jeg gleder meg veldig til å stå på scenen igjen, men vi får se når det blir.

– Må øve mer enn før

Til vanlig pleier Øystein Sunde å ha to prøveforestillinger og en generalprøve før nytt show. Nå er han klar for å gå rett på scenen ved første mulighet.

– Jeg kjenner at det kiler litt. Det er et høyere spenningsnivå ved å gå på helt kald, uten å ha spilt for noen før. Det tar dessuten litt lengre tid å lære ting utenat nå enn for ti år siden. Jeg må øve mer og holde på mer nå, sier 74-åringen.

Sunde kan se tilbake på en eventyrlig karriere, og i fjor var det 50 år siden han ga ut sin første landeplage, låten «Jaktprat». Visen ble skrevet under to dobbelttimer i kjemi ved Schous tekniske institutt, som et resultat av at han kjedet seg. Øystein husker godt det øyeblikket han innså at han hadde blitt allemannseie.

– Det var veldig rart. Jeg husker jeg skulle ta Lambertseterbanen hjem sammen med foreldrene mine, da en skoleklasse oppdaget meg og sa: «Der er han». Da skjønte jeg at jeg hadde gjort noe det ikke var angreknapp på. Det var bare å stå løpet ut.

– Hvordan var det å by på privatlivet i mediene?

– Jeg var et par ganger innom ukeblader i starten, men jeg har holdt meg unna etter det. Det har vært viktig for meg å ha min egen private sfære. Spesielt da vi gikk barn. Jeg forsøker å holde jobb og privat atskilt. Den magefølelsen jeg fikk i starten, den har holdt stikk. Man skal passe seg!

Hjemmekjær

Øystein trådte sine barnesko i Skarnes i Sør-Odal, men da han kom i skolealder, flyttet familien til Lambertseter i Oslo. Artisten ble i storbyen frem til 1976, men så flyttet han og kona Gudrun Grydeland tilbake til Skarnes. Der stiftet de senere familie, og har nå to voksne barn.

– Da vi flyttet tilbake, bodde vi på hytta til foreldrene mine en vinter. Etter en uke kom gamle venner fra barndommen for å ønske oss velkommen. Det var veldig hyggelig. Å ha gode venner på Skarnes, det har vært viktig.

Når journalisten spør det noe utslitte spørsmålet: «Er du like morsom privat som på scenen?», smiler Sunde litt og svarer raskt nei.

– Det kan jeg ikke tenke meg. Jeg kan jo ikke drive som underholdningsartist hjemme. Du må skille mellom hjemmeliv og sceneliv.

– Har det vært med på å jorde deg?

– Ja, det tror jeg. Og det å ha en livsledsager som skjønner gamet og hva som kreves. Når jeg kom hjem fra turné, fikk jeg rulle rundt på gulvet med ungene og leke et par dager, sier han og fortsetter:

– Det er stas å endelig være hjemme, men man må jo i «trykktank» og resettes til sitt rette bruk i heimen. Det er fint å ha det hyggelig en dag eller to før man får noen plikter.

Visesang til folket

Selv om sanger som «Kjekt å ha», «Bleieskiftarbeider» og «Frk. Bibelstripp» må sies å kunne være en del av norsk kulturarv, var det ikke gitt at Øystein skulle gi ut debutplaten «1001 fnatt» i 1970.

– Jeg kjente Mikkel Aas hos plateselskapet Norsk Phonogram. Han ville gjerne gjøre plate med meg, men måtte slåss med sjefen sin et års tid før det ble noe av.

«Jo, jo. Det er morsomme tekster, men vi må få noen til å synge dem», var svaret Mikkel fikk hver gang. Sammen med navn som Lillebjørn Nilsen, Ole Paus og Finn Kalvik, var Øystein med på å gjøre visesang populært.

– «Jaktprat» var med på å snu opp ned på hva som kunne bli en hit. Det kom som lyn fra klar himmel. Jeg kom fra Dolphins viseklubb, og jeg hadde til å begynne med ikke noe mål og mening med det jeg satt og skrev. Det datt bare rare ting ut av hodet mitt, humrer han.

Sunde er den eneste som har vunnet Årets spellemann to ganger, i 1989 og 1994. I tillegg fikk Gitarkameratene, bestående av ham, Jan Eggum, Halvdan Sivertsen og Lillebjørn Nilsen, samme prisen under Spellemannprisen 1990. Under 1989-utdelingen vant Øystein i tillegg kategorien underh9oldning for albumet «Kjekt å ha».

– Hva har alle årene på scenen gjort med deg?

– Selvinnsikt finnes ikke, så det er vanskelig å svare ordentlig på det … Du blir ikke upåvirket av å holde på med dette. Du utvikler en måte å takle det på.

Byttet ut med Benny Borg

74-åringen forteller at sceneprodusent Jørg Fr. Ellertsen har vært viktig for karrieren hans.

– Jeg har blitt tatt hånd om av ham. Han mente at jeg passet ypperlig sammen med Dizzie Tunes og Grethe Kausland. Jeg var med dem fra 1972 til 1974. Det var kjempegøy. Alt var på stell og helt striglet. De hadde egen buss og anlegg, minnes han. Det var bare å ta med gitaren og komme til avtalt tid. Etter to år ble Sunde erstattet av Benny Borg.

– Han sang jo mye finere enn meg, og gjør jo fortsatt det, sier Øystein med glimt i øyet.

– Fortell hvordan det var!

– Jørg mente at jeg burde utvikle min egenart. Selv om det var rart å hoppe av Dizzie Tunes-toget. Da jeg så premieren med Benny, skjønte jeg var Jørg mente. Jeg passet ikke så godt inn som Borg. Jeg måtte begynne litt forfra med å skrive nytt materiale, nye «Sunde-sanger». Siste sommeren jeg spilte sammen med den i Tønsberg, sto det i Tønsbergs Blad at jeg måtte fornye meg. Da vi var innom dikteren Gunnar Bull Gundersen, sa han til meg: «Du skal ikke fornye deg, du skal fortsette deg». Det gjelder å kjenne igjen et godt råd når det kommer seilende.

Kreativ sjel

Siden den gang har Sunde turnert landet rundt eks antall ganger, gitt ut 15 studioalbum, ett konsertalbum, åtte samlealbum og 24 singler. Mange av verkene er skapt på familiens feriebolig på Averøy i Møre og Romsdal.

– Det er litt langt unna, men der får jeg fred og ro. Jeg er veldig flink til å distrahere meg selv, men der, på holmen, er det veldig fint å sitte og skrive.

For den erfarne låtskriveren varierer det veldig hvor lang tid han bruker på å skrive en sang.

– Noen ganger kan det gå kjapt. «Dødsbo» skrev jeg på under en time. Det gikk grisefort. Innimellom kan det derimot skjære seg helt.

– Hva gjør du da?

– Da går jeg på hobbyrommet. Det er godt å ha en hobby som ikke handler om musikk. Der kan jeg parkere hjernen litt innimellom.

Der har han både modellfly, jernbane og selvlagde gitarer.

– Har du alltid vært så kreativ?

– Når begynner alltid?

– Fra du var barn?

– Far min var flink med meg. Han kjøpte papir på rull, så lå jeg på gulvet og tegnet. Han kjøpte også et Meccano byggesett til meg, og han tok meg med på Teknisk Museum flere ganger. Jeg husker også vi var på en idrettsplass og så på noen fløy modellfly. Det gjorde stort inntrykk.

Øystien har vært selvstendig næringsdrivende med enkeltmannsforetak i hele sin karriere.

– Inntil i fjor har det vært helt greit, selv om jeg burde ha drevet som AS og tatt ut lønn, men det var ikke lov på 70-tallet.

Med et AS kan du ta ut lønn og opptjene pensjonspoeng, men Sunde gikk glipp av endringen da den kom.

– Men du er 74 år og «still going strong». Hvordan holder du deg i form?

– Jeg trener ikke, selv om jeg kanskje burde, men vi lever ganske sunt. Om du bor i Oslo, er det lett å «henge ute». Det slipper jeg. Å kunne sette seg i bilen og kjøre hjem etter et show, det er fantastisk. Du er gjerne giret etter en forestilling, men da bruker jeg den timen det tar å kjøre hjem til å roe ned, så kan jeg legge meg når jeg kommer hjem.

Optimistisk

Tidligere i år skrev VG at Øystein hadde søkt om Corona-støtte fra Fond For Utøvende Kunstnere til å lønne en sekretær. Sunde kan fortelle at søknadsprosessen var forvirrende, og at intensjonen bak søknaden var annerledes enn det fremsto.

– Det var vanskelig å finne noe som passet. Det var ikke noe valg for «låtskriver» eller «singer/songwriter», bare «komponist». Jeg klikket meg gjennom så godt jeg kunne og søknaden ble avvist, sier han og fortsetter.

– Jeg tenke jeg hadde gjort noe galt i søkeprosessen og gikk inn igjen. Da fant jeg «støtte til sekretærhjelp», og tenkte det kunne passe siden jeg har hatt slik ansatt siden 1992. Den søknaden ble også avvist. Dessuten var fristen akkurat gått ut, så jeg lot det være med det. Case closed.

Frem til i dag har ikke Øystein fått Corona-støtte, men i disse dager ser det ut til at produksjonsselskapene bak Bjørnov/Sunde får penger fra kompensasjonsordningen.

– Corona går over, og jeg har midler så jeg greier meg. Det er verst for musikantene mine, lys- og lydfolk, alle som er frilansere. Jeg håper stimuleringsordningen blir forlenget, det vil bety mye for min forestilling og for hele bransjen.

– Hva tenker du om de prioriteringene som er gjort?

– Det virker som om skjenking er viktigere enn scene. Etter den første halvliteren er tatt, er det lett å glemme avstand … Men det kommer nok til å gå bra til slutt. Vi får tro det.

(Marianne Thorshaug Kristiansen, VG 28. februar 2021)