Sunde venter på Chat Noir. Han skrev nye låter i hele fjor. Men Øystein Sunde får ikke til å være morsom om korona.

– Det har vært et bratt år, fastslår Øystein Sunde.

Han sitter i salen på den ærverdige revyscenen Chat Noir, der sittegruppene nå atskilt fra hverandre med pleksiglass. Det er tomt på scenen og tomt på huset. Premieren Øystein Sundes nye show «Karusellskapssyk» er blitt utsatt igjen – «for fjerde eller femte gang», ifølge hovedpersonen selv. Det er ti år siden sist Øystein Sunde hadde premiere på nytt soloshow i Oslo. Først skulle han hatt premiere januar. Men Chat Noir har vært stengt siden starten av november. På hjemmesidene Chat Noir står det at «Karusellskapssyk» har showstart torsdag 18. februar, men det stemmer visst heller ikke, siden ingen vet når teateret får åpne igjen.

– I dag kommer iallfall bandet hit for å øve, så vi kan være klare, sier Øystein Sunde, som nylig fylte 74, og stadig er blant landets mest populære underholdere.

I 2021 er det 50 år siden Øystein Sundes andre album «Det året det var så bratt» («han spiste fårikål og snubla mens ‘n datt»). Tittellåten er en sang som virker skrevet for vår tid. I oppsummeringer av fjoråret var det mange kommentatorer som grep til Sundes formulering for å formidle livsfølelsen i 2020.

– Å, sier du det? spør Sunde nysgjerrig.

– Kanskje jeg skal spelle ‘n, da?

Men Sunde liker ikke å lene seg på gamle suksesser i nye forestillinger.

– Man skal ikke se seg tilbake. Det gjør jeg heller ikke. Jeg driver i humorbransjen. Når du har hørt en vits, så har du hørt den. Jeg liker å kunne servere noe nytt, se ting fra en annen vinkel.

– Det er min kontrakt med publikum: De stoler på at det blir noe nytt og gøyalt. Det er jo det jeg syns er gøy selv, skrive nye ting og holde på.

– Det er klart jeg kunne pensjonert meg, men er det no’ gøy? Jeg kan ikke bare sitte på hobbyrommet og lage modellfly. Så lenge huet virker, og så lenge jeg finner på nye ting å skrive om og nye stemminger på gitaren er det trivelig å holde på.

– Så da jeg fikk vite at Chat Noir ble ledig, var det bare å sette seg ned og skrive nye låter. Jeg tar med etpar av de gamle også, men noen av dem er jeg lei av. «Kjekt å ha» kan få hvile en stund, sier Sunde.

Også året 2021 føles som en Øystein Sunde-låt, det er nesten så vi kan høre ham allerede – «ring 1, 2 eller 3? Går R-tallet ned? Nå er det gul sone B». Men Sunde skal ikke synge om noen koronapandemi i showet sitt: – Jeg har ikke laget noen koronasanger. De som kommer hit til Chat Noir, vil slippe å tenke på korona. Jeg har ikke funnet noen måte å nærme meg korona på i forestillingen. Det er jo ikke morsomt, det er tragisk, synes Øystein Sunde.

– Selv kan jeg kan holde ut koronaen en stund til. Jeg bor på landet og har lave utgifter. Det er verre med mine unge kolleger som er frilansmusikere, de har ikke tjent seg opp noen buffer, og de har ikke TONO-inntekter fra gamle låter.

Sekretær-historien hans kunne også blitt en artig sang. «Øystein Sunde søkte offentlig krisestøtte: Ba om sekretær» var overskriften i VG før jul. Historien vakte både allmenn munterhet og en viss irritasjon i bransjen.

– Det er første gangen jeg har blitt hengt ut for noe jeg ikke har fått, sier Sunde muntert og litt oppgitt. I fjor da alt ble avlyst, forklarer Sunde, prøvde han å finne fram i Kulturrådets søknadsportal, det var ingen kategori for singer-songwriter, han prøvde likevel å legge inn søknad om støtte til å dekke lønn for sin eneste ansatte, som har jobbet med Sunde siden tidlig på 90-tallet.

– Jeg trykket på send, og fikk beskjed om at søknaden ikke var godkjent, så tenkte jeg ok, jeg greier meg uten. VG slo det opp som om jeg hadde prøvd tjene penger på koronakrisen. Jaja. Man må jo bare le av det. Disse reglene er vanskeligere forstå enn – hva heter det engelske ballspillet – cricket!

Over scenen henger et modellfly på vei til å styrte – det har påskriften «Fredy Midtøsten», og er laget av Sunde selv, likhet med de øvrige sceneeffektene: En gammel sagbukk med logoen til Sundes første band Christiania Fusel & Blågræs, et utvalg av gamle strengeinstrumenter, lagd på sløyden rundt 1960. Alt kan spilles på, forsikrer Sunde.

Hans faste band Meget i sløyd er halvert av økonomiske årsaker.

– Med 200 i salen går det akkurat rundt, uten fullt band, forteller Sunde, og understreker at det ikke har vært aktuelt å droppe hele forestillingen.

– Når Raymond sier vi får spelle, da speller vi. Men jeg har ikke hørt noe fra n’ Johansen i dag, sier Øystein Sunde, før han rusler bak scenen, og lar gitarene og den egensnekrede dekoren bli igjen.

– Modellflyet kan bare henge.

Det er ingen andre som skal inn her uansett før i mars.

(Bernt Erik Pedersen, Dagsavisen 18. februar 2021)