Utgivelser
Utgivelsesdato: 24. januar 1974
1974: Philips 6317 021 (LP)
1974: Philips 7121 023 (MC)
2012: Spinner Records SRXLP 2022 (LP)
2012: Spinner Records SRXCD 2022 (CD)
Side A
1. Yrkesveileder blues
2. Sjømannen og vannsenga
3. Oppfinnervise
4. Erter av en sekk
5. I Oslo et sted
6. Ingierstrand blues
Side B
1. Fri som en vind
2. Volda-vise
3. Lady Madonna
4. Jente-lei
5. Mysil fra Trysil
6. Hjemme igjen
Omtale
Gunnar Bull Gundersen sa en gang til meg: «Vitsen er ikke å fornye seg, men å fortsette seg.» Når du fornyer deg har du lett for å snu ryggen til det du har gjort før. Og så kan du oppdage at plutselig sitter publikum der og lurer på hva faen han driver med nå!! Nei, de broene som binder meg til «1001 fnatt» og «Det året det var så bratt», kommer jeg aldri til å brenne.
For meg er denne skiva som en «overgangsbillett». Du vet hvor du kommer fra, men vet ikke hvor du havner (selv om du tror det). Og jeg har ikke tenkt å kjøre Lambertseterbanen til denne blir nedlagt (ikke Briskebytrikken heller, for den saks skyld).
Nei, man får kjøpe overgangsbillett og kjøre den trikken man i øyeblikket føles mest for, uten å glemme å ta Lambertseterbanen hjem igjen en gang i blant.
Medvirkende
Svein Erik (Atom) Gaardvik: Trommer
Tor Andreassen: Trommer, bongos
Svein Haugen: Elektrisk bass, ståbass
Johnny Sareussen: Elektrisk bass
Bjørn Jacobsen: Elektrisk bass
Halvard Kausland: Elektrisk gitar
Iver Kleive: Piano, orgel
Lillebjørn Nilsen: Banjo, hardingfele
Einar Hagerup: Trommer
Trond Villa: Fele
Håkan Sjöström: Munnspill
Pete Knutsen: Piano
Alf Blyverket: Trekkspill
Frode Thingnæs: Blåse- og strykearrangement
Øystein Sunde: Akustisk gitar, elektrisk gitar, dobro, steel-gitar
Innspilt i Rosenborg Studios oktober/november 1973.
Opptak og mix: Inge Holst-Jacobsen og Egil Eide.
Innspillingsbas: Øystein Sunde/Mikkel Aas.
Omslagsbilder: Stein C. Thue.
Omslagsdesign: Knut Harlem.
Trivia
Salgstall: 9.000
VG-listen: Seks uker fra uke 8/1974 til uke 13/1974 – oppnådde en 16. plass.
Anmeldelser
ADRESSEAVISEN: Han tar ikke store sjansen Øystein Sunde med sin tredje LP-utgivelse. «Ikke bare tyll» (Philips) er nemlig – i likhet med «1001 fnatt» og «Det året det var så bratt» – en samling gærne viser mikset med instrumental-låter som viser at Sunde kan spille gitar. Det som ikke er «tyll» på denne LPen er først og fremst «I Oslo et sted», en lav melankolsk sak om to som finner ut at de må skille lag. Men man finner altså nok underholdning for de som er ute etter munndiaré om humor. «Oppfinnervise», som Sunde har hatt på repertoaret i endel år, er svært lik «Jaktprat», men er sammen med «Volda-vise» og «Sjømannen og vannsenga» svært så fornøyelig. «Erter av en sekk» slår fast hans fingerferdigheter, mens «Lady Madonna» i hvert fall gav undertegnede lite nytt. For frelste Sunde-fans, og dem er det nok mange av, er nok dette en velkommen LP, men la det være sagt: Vent ikke så mye nytt!